Fagstoff emne

Historie. › A. Forfatningen. › 2. Stortinget.

55 Magtens fordeling mellem konge og storting. a. Den udøvende magt. b. Den lovgivende magt. c. Den bevilgende magt. d. Den konstitutionelle kontrol.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

I omtrent 20 timer i 1ste halvaar fortsættes med gjennemgaaelse af litteratur paa landsmaal.

I forbindelse med læsningen gives der elevene for alderen passende literaturhistoriske oplysninger, for de mere fremtrædende forfattere mere indgaaende, og til slutning gives en kort …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

d Kristian IV (død 1648) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sverike dg for ei tid, men Sverike greier å koma seg or sambandet.

4. Det er adgang til å prøve eksaminandens kjennskap til det viktigste av hovedmålets formlære og setningslære og det viktigste av sidemålets formlære.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære

En må unngå for mye skjematisk behandling, og legge vekt på ordet i funksjonen, slik at elevene far se at en del ord hører hjemme …

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Inntektsfordeling

- 11*4 - Det offentliges rolle som arbeidsgiver trekkes fram. Problematikken fri forhandlingsrett - offentlig medvirkning i lønnsforhandlinger tas opp, men nærmere behandling av inntektspolitikken …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Hungersnaud i Finland. Finsk busetnad i Finnmark og elles i landet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… gjengjeld. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdensborger. Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene. Samarbeid mellom nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein arbeider med hovudreglane og prøver å øve dei inn i nær tilknyting til tekstar.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Sakprosatekstane bør ha aktualitet for elevane i livssituasjonen deira.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Hovudmengda av den litteraturen som ein les dette året, hentar ein frå det 20. hundreåret.

I. Munnleg bruk av språket

Dersom ein ønskjer det, kan ein leggje noko større vekt på språkhistorie, norrønt mål og dialektar.

SIDEMÅLET

Elever med bokmål som hovedmål må spesielt oppmuntres til å lese barne- og ungdomsbøker på nynorsk.

SPRÅKLÆRE

En har bruk for denne grammatikken når en skal gi og få språklig veiledning.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 7.-9. klasse

Levendegjøring i forbindelse med tekster og forfatterskap en arbeider med.

Kapittel 1:

Opplæringen i samfunnskunnskap (3SK-A), norsk og internasjonal politikk, skal gi innsikt i ulike sider ved det politiske system.

Kompetansemål › Politiske ideer og ideologier

- gjøre rede for ideologibegrepet og undersøke politiske ideologier og massebevegelser, deres historiske bakgrunn og betydning

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk

Kompetansemål › Kulturforståelse

- gi eksempler på psykologiske behov som religion kan tilfredsstille, gjøre rede for religioners kulturelle funksjoner og reflektere over den rollen religion og etikk har …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Underveisvurdering

Elevene utvikler og viser videre kompetanse når de presenterer ulike perspektiver på fortidige hendelser, og når de reflekterer over hvordan framstillinger av fortiden brukes og …

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne politiske styreformer i antikken

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske årsaker til økonomisk ulikhet og drøfte tiltak mot økonomisk ulikhet og fattigdomsproblemer i verden