Fagstoff emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

54 striden. Norskhedsiveren (Wergeland, Welhaven). Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Føorholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. …

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

… med Polen og Danmark. Karl XI i forbund med Frankrig. Rigsdagene 1680 og 82. Reduktionen. Karls indre styre. Karl XII og den store nordiske krig.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

IV. Literaturhistorie.

… Et utvalg svarende til 35—40 sider i Nygaards »Utvalg av den norrøne literatur« (3 sider av Nygaards »Oldnorsk læsebok for begyndere« regnes like med 2 …

III. Det mundtlige foredrag.

Biografiske og literære oplysninger om de forfattere som læses.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

… Vinje. Riksrådsaki, vetostriden. Flaggsaki. Demokratiske umbøter, — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeidarspursmål. — Utvandring. Frå heimslivet i nytidi: England heimsmakt, koloniar, Gladstone. Den …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den nye teknikken -— i samferdsle, i krig — gjer det mogeleg å leggja den nye verda som var oppdaga i det 16. hundreåret, under …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Men når nederlendingane og engelskmennene låg i ufred, skaffa nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

70 En leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Folk flytter ofte i våre dager, og dette øker kontakten med personer som taler andre dialekter.

ARBEIDSMÅTER

Det bør også gis orientering om ateistisk og humanetisk livssyn og om religionsfrihet — livssynsfrihet i forhold til lovgivningen i Norge.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… oss på skolen (skolestyrer, lærere, vaktmester, reinholdspersonale, skolelege og skoletannlege) . Hjem og familie. Hva er et hjem? De forskjellige familiemedlemmene og deres arbeid, hobbyer, …

ARBEIDSMÅTAR

… som viser detaljar i skrifta, bindingsmåtar,, ordavstand, halling o.a. Skrifthistoriske lysbiletseriar bør vere utarbeidde i fargar. I klasserom med vanlege pultsett må lærar og elev …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samsvar med normer frå Statens Ernæringsråd. Duke bord. Trafikk unn skap: Reglar og skilt. Lokale og allmenne trafikkspørsmål. Arbeidsliv: Større bedrifter og viktigaste næringsgreiner på …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… og mosjon, riktig påkledning, hygiene, tannpleie). Klær og klima. Skoleveien. Trafikksikkerhet til og fra skolen. Oppførsel på skolevei/med skoleskyss. Trafikkpatrulje. Helg og høytid. Advent (symboler, …

INTERNASJONAL POLITIKK

3.3.18. Ein internasjonal konflikt (T) Kommentar: Her kan ein velje ein konflikt av internasjonale dimensjonar og fordjupe seg f.eks. i bakgrunn, situasjonsskildring, interessemotsetnader og eventuelt …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.20. Studium av ein region/nasjon (T)

Nokre hovudtrekk ved det politiske systemet Ideologisk bakgrunn Konflikt - samarbeid Separasjon - integrasjon Kommentar: Emnet er teke med for å gi innsikt i utviklinga …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… peke på forhold mellom egeninteresse, gruppesolidaritet og internasjonalt fellesskap. Hvor går grensen for mitt ansvar? Vårt inntrykk av andre/fremmede er med på å bestemme hvordan …

SIDEMÅLET

På ungdomstrinnet bør elevene få se mye språkhistorisk sammen på de faktiske årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk, d.v.s. målformene.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. …

SPRÅKLÆRE

Det kan være aktuelt å vise hvordan ulike medier stiller spesielle språklige krav til sender og mottaker.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

– kjennskap til talemålet i forhold til de to skriftspråkene

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER › 4.-6. klasse

Stormakter: USA, Sovjetunionen og Kina. Litt om hva de har å si for verdenssamfunnet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om vennskap, tilhørighet og hva som påvirker relasjoner

Formålet med opplæringen › 1. Opplæringens verdigrunnlag

Den samiske kulturarven er en del av kulturarven i Norge.