Fagstoff emne

… sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

De skriftlige øvelser bør i tilfælde først bestaa i at gjengive paa landsmaal simple fortællinger eller skildringer, som eleven har læst paa bogmaalet (eller paa …

III. Det mundtlige foredrag.

Grammatik. Hovedtrækkene av landsmaalets grammatik. I tilknytning hertil saadanne hovedpunkter av det almindelige bokmaals grammatik som læreren finder det ønskelig at opta til gjennemgaaelse. Der …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Dennes opgave er da først og fremst at klarlægge den grundtanke eller grundstemning som er den bærende i verket, og at forfølge denne i dens …

II. Grammatik. Vort sprogs historiske utvikling.

Landsmaalets grammatik gjennemgaaes i sine hovedtræk i 1ste klasse.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

… målstrev). Arbeid for næringsliv og samferdsle, Schweigård og Fr, Stang. — Arbeidarrørsla (Thrane). Demokrati (Sverdrup og Jaabæk). Avhaldsrørsla (Kloster). — Bjørnson, Ibsen, Camilla Collett (Kvinnesaki), …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei gamle handelsvegane austetter blir stengde av eit nytt hermannsfolk som trengjer fram tyrkane.

III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Grensene i Norderlanda 1660 — dei vi har no.

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

q. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, med særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk.

VII. Plan for 7. skoleår. › Samfunnskunnskap (1 t.).

3. Kort oversikt over Stortingets nåværende ordning og om stortingsvalg (integrert med punkt 7 og 8 i historie. Kan utsettes til 8. kl. dersom det …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… i nærheten av hjemstedet. Friluftsliv. Parker. Kjøp og salg. Forskjellige slags butikker. Betaling. Mål og vekt. Verden er så stor, så stor. Levevis, utseende, sed …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… ruteplan og rutetidstabell. Reinholdsverk (søppelkasser, tømming, gatefeiing og rydding) . Veivesen (brøyting, reparasjoner, asfaltlegging). Kunst og kulturliv Bibliotek, teater, konserter. Aviser, radio og fjernsyn. Skolevesen. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… Rettssamfunnet: lover, lovbrudd, straff. Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Humanitært arbeid. Samfunnet og den enkeltes plikter og ansvar over sine …

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

89 Behandling eller straff? Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte 7. Kommunikasjon, massemedier og opinion Privat og offentlig kommunikasjon Kommunikasjonsprosessen: seleksjon hos avsender og mottaker. Feed-back. Endring …

LÆRESTOFF

Undervisninga i samfunnskunnskap skal omfatte stoff frå følgjande saksområde : Kontakt og påverknad. — -Næringsliv, yrke og økonomi.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Helg og høytid. Kirkeåret. Skikker og tradisjoner i forbindelse med høytidene. 17. mai. Fedrelandssanger. Naturen : Planteriket. Kornsortene. Spiringsforsøk. Blomster inne og ute. Fra åker …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- handelsvegar.) Dagleg liv. (Heim, familie, samfunn, sosiale forhold, korleis barna hadde det.) Kultur - kunst - handverk.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… på lokale forhold, og relevans for befolkning og/eller bosetning. Bergverksdriftens omfang og betydning før og nå. Industri basert på mineralressurser. Lagdeling og innhold. Geologiske ressurser …

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 4. Familien

- Rolle fordelingen i familien Familieproblemer: skilsmisse, generasjonsproblemer etc.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Gjennom hele grunnskolen skal kunnskapen om sidemålet utvides ved at elevene leser og hører skjønnlitteratur og andre engasjerende tekster.

Kultur

• beskrive hovudtrekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg og drøfte utfordringar i fleirkulturelle samfunn forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framandfrykt og …

Kompetansemål › Velferdsstat og menneskerettigheter

- gjøre rede for hvordan velferdsstaten administreres, finansieres og styres politisk

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › UTDANNINGSPROGRAM

… Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt i menneskers tanker, liv og handlinger i ulike tidsepoker …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske forskjeller og likheter mellom skriving på hovedmål og sidemål

Om faget › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

Innsikt i hvordan mennesker har vært med på å skape historie, gir elevene forståelse av at også de kan være med på å forme sin …