Fagstoff emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… efter 1814. a. Norge. Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november. Norge begynder som selvstændig stat. Vanskeligheder. …

Analysen kan knyttes til eksempelsamlinger eller til det almindelige lesestoff; dette bør da velges av det stoff som elevene er fullt fortrolige med. Man kan …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Serleg legg ein seg om å få borna til å veita støe i vanlege ord som skifter grammatisk funksjon: den, då, når, osb.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

Einvelde 1660. Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans — godseigarane og …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… eit av dei nye rika. Karl den store (ikring 800). Gregor VII og kyrkjemakta. Eit mellomaldersgods og livet der. Ein mellomaldersby. Handverkarlag. Muhamed (ikring 600) …

IV. Gamalnorsk. › Klasse III (1 time)

Høveleg pensumlesnad er: Eit utval av J. Skar: Gamalt or Sætesdal, eit utval av Ivar Kleiven: I gamle dågå.

… 1. Et litteraturutvalg på 150 sider vanlig oktav av et godkjent leseverk. En tredjedel skal være på sidemålet. I litteraturutvalget må alle viktige litteraturperioder være …

I. Mål.

I ungdomsskolen skal elevene — etter hvert som de får forutsetninger for det — også få forståelse av historiske årsakssammenhenger som kan gi dem et …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… garden og deres funksjoner. Skog, åker og eng. Husdyr og maskiner. Familien på garden. Fortellinger om en tenkt familie. Arbeidet på garden: Fra våronn til …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Mine penger — våre penger: Personlige eiendeler. Lommepenger. Sparing. Familiens økonomi. Ærlighet i pengesaker.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Fra åker og eng til butikk og torg.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Skolelov, læreplan, ordensregler, instruks, (elevråd, lærerråd, klasseråd, samarbeidsutvalg osv.).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

… tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder. Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: …

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Alt frå 4. klassesteget og oppover må elevane få ei enkel og sakleg innføring i norsk språkhistorie.

KULTURGEOGRAFI

4. Verdens ressurssituasjon Enkel klimatisk oversikt, vekstlivssoner, naturforhold Organisk ressurssituasjon Mineral-ressurser Energi-ressurser De følgende punkter (5 og 6) skal behandles med grunnlag i norske eller …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

… Emnet tek spesielt for seg politisk påverknad innanfor dei ordinære kanalane, men som bryt med eller ligg på sida av reglane. Eksempelvis kan både korrupsjon …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… fiskeoppdrett. T Andre ressurser fra havet Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom og …

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 4.-6. klasse

… Næringskjeder. Sammenhengen mellom næringskjeder (næringsnett). Næringspyramider. Skadedyr - stoff i næringskjedene. Matpro- duksjon. Sårbare kulturer. Menneskets [illegible] i naturen: [illegible] av ulike stoffer, resirkulering og …

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Undervisningen bør knyttes til institusjonelle spørsmål og forhold elevene kjenner til og møter ofte, slik at de opplever sammenheng som er levende og virkelighetsnær.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Litteraturutvalet må vere variert og omfatte biletbøker, barnebøker, eventyr, skodespel, dikt, songar, rim, regler osv.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… naturalhushold til pengehushold. Ulikheter og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør vere med i tekstutvalet. folkedikting Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet. 1600-1700-talet Eit utval …

NATUR OG MILJØ › Innledning

Oppfostringen skal utvikle personlig fasthet til å hevde egne og andres rettigheter og til å reise seg mot overgrep.

Kapittel 1:

Faget samfunnslære skal bidra til å gi elevene økt bevissthet om hva som kreves av den enkelte for å leve i samliv og i samhandling …

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget › Utforskaren

- formulere eit samfunnsfagleg spørsmål, foreslå moglege forklaringar og belyse spørsmålet gjennom ei undersøking

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget

- kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene i Norge, fornorskingspolitikken og de språklige rettighetene samer har som urfolk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne ulike framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger preges av opphavspersonens ståsted og kontekst