Fagstoff emne

13 2. 2den afdeling: Fedrelandets historie i fortællinger, lenyttet til en Jcortfattet lærebog tilligemed grundtræk- Icene af vor samfundsordm.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… samfundsforhold (den sociale bevægelse). De nordiske riger efter 1814. a. Norge. Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de …

Historie. › A. Forfatningen.

2. Stortinget.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

… men der maa derhos sørges for, at man i det samlede udvalg, som gj g i gy tre klasser, faar de forskjellige perioder og udviklingstrin …

Det i loven fastsatte maal er: »at elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

95 Røysterettskravet vert reist. Vinstrepartiet vert skipa. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til siger i 1884. Røysteretten vert utvida. Høgrepartiet vert skipa.

IX. Plan for g. skoleår.

Hvordan har utviklingen av samferdsmidlene virket på det internasjonale samarbeidet?

I. Mdl.

Videre skal elevene få kjennskap til viktige hendinger og til framtredende personligheter i nordisk historie og i verdenshistorien.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Passe små barn. Besøk hos gamle, syke, ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Samfunnet: Hjemstedet. Huset …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Elevene bør bli kjent med romaner, skuespill, noveller, enkle essay, moderne og klassisk lyrikk.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

I andre emner prøver en å belyse utviklingen over en lengre periode i en viss del av verden.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… Eit skodespel (eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) Eit utval av korte tekstar (noveller, essay, sakprosa) (ca. 20-30 s.) Eit utval dikt (ca.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1.2. Tillegg for administrasjonslinja

Av dei litterære verka som elevane skal leggje opp, bør eitt vere på nynorsk og eitt på bokmål.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Svensk litteratur i original (ca. 20 s.) Dansk litteratur i original (ca. 20 s.) (Om ein ønskjer det, kan ein ta dei 20 sidene frå …

SKRIFTFORMING

Elevene bør få noe kjennskap til skriveutviklingen i historisk sammenheng.

BARNS HVERDAG

Arbeidsliv: Sammenheng mellom opplæring og arbeid. Arbeidslivet i nærmiljøet. Foredeling i yrkesmønster. Mannsyrker, kvinneyrker eller yrker for begge kjønn?

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Tekstene skal hentes fra nyere og eldre litteratur - lokal, nasjonal og utenlandsk.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Litterære tekster på sidemålet vil gi kjennskap til flere språklige og geografiske miljøer i vårt land, og vil skape forståelse og respekt for bokmål, nynorsk …

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Gjennom små, enkle eksempler bli klar over skillet dialekt – nynorsk – bokmål.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… sjangerstudium temastudium Særemnet i språk kan til dømes vere dialektstudium studium av norrønt mål språkhistorisk emne studium av stadnamn og personnamn språksosiologisk emne stilistisk emne …

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om etniske minoriteter i Norge og reflektere over holdninger knyttet til det flerkulturelle samfunnet

LÆREPLAN I NORSK

I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og sosiolekter, men også andre språk enn norsk.

Kultur

• beskrive hovudtrekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg og drøfte utfordringar i fleirkulturelle samfunn forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framandfrykt og …

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Forståelse av sammenhengene mellom individets rettigheter og plikter, slik at de kan bli aktive medborgere, inngår også i dette.