Fagstoff emne

Paa den her lagte Grund bygges i 2den Classe en kortfattet Underviisning i Verdenshistorie eller en universalhistorisk Udsigt over Folkenes og Staternes politiske Forandringer, uden …

Den forberedende undervisning i dette fag i smaaskolen bliver at begrænse til udvalgte fortællinger af fædrelandsbistorien.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Gladiatorkrigen. Sjørøverkrigen. Sidste krig mod Mithradates. Den katilinariske sammensvergelse. Cicero. Cæsar. Det første triumvirat. Cæsar i Gallien. Anden borgerkrig. Cæsars diktatur og ordning. Cæsars død. …

IV. Literaturhistorie.

Istedenfor et større verk kan der ogsaa lægges op et utvalg av tilsvarende omfang av en enkelt forfatter eller av flere forfattere i en av …

MÅL.

Enkelte historiske fortellinger som knytter sig til landsdelen.

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Brennevinsdrikking og striden mot den. Niels Henrik Abel (død 1829). 7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Våronn og våronn reiskap: Jord (jordsmon); Mold, sand, leire. Meitemakk.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

I dei fleste klassar vil alle eller dei fleste ha same målform i hovudstilen. I slike klassar bør arbeidet med hovudmålet få om lag ⅔ …

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Det skal leggjast opp til avgangseksamen eit statarisk pensum på 150 sider, av dei skal 15—20 sider vera poesi (Eddadikt og skaldedikt), 55—60 sider kongesoger …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

klasse.) 6. Norsk Folkemuseums serie: Arbeidsfolk forteller. (7., 8. og 9. kl.) 5.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Mål. Vekt. Priser. Besøk på torget. Varekunnskap. Gartneri: Dyrking av grønnsaker. Drivhus. Grønnsakenes plass i kostholdet. Besøk i gartneri, skolehage e.l. Bruk av markens grøde.

A. POLITIKK

… Forfatninger og statsmakt, begrensninger av statens makt Veksten i offentlig virksomhet Demokrati og diktatur Felles interesser og motstridende interesser, det sosiale grunnlaget for politikk, kampen …

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Undervisninga i språklære skal stø opp under og utvikle språkforståinga og språkbruken til elevane.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Blant kameratene : Leker. Regler. Klubber. Gjenger. Barn som er annerledes.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten gjer …

I. Munnleg bruk av språket

- norrøn og mellomnorsk tid, t.d. med litt av bakgrunnen for dialektutviklingar i norsk.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… på norske forhold. K Næringenes lokalisering Hvor og hvorfor? Konsekvenser for arealutnyttingen ved ulike næringer. K Regional ulikhet i næringsutvikling Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling, …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

Når det gjeld litteraturen som skal lesast, må det vere stor valfridom.

MEDIER OG EDB

innsyn i hvordan radio- og databruk kan påvirke språket vårt og endre vilkårene for kommunikasjon mellom mennesker hjelp til å orientere seg i strømmen av …

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR › 4.-6. klasse

Vi samarbeider med andre: Noreg og Europa. Norsk u-hjelp. Noreg og FN.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Elevene må få kjennskap til verdens­erklæringen om menneskerettighetene og til organisasjoner som arbeider med internasjonale spørsmål.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… barns oppvekstvilkår fra bondesamfunnet fram til vår tid 1d kunne gjøre rede for offentlige myndigheters planer og ansvar for å sikre gode oppvekstvilkår i Norge

Kapittel 3: Vurdering

Dersom eksamen i norsk består av to skriftlege eksamensdagar, skal den eine oppgåva skrivast på hovudmålet og den andre på sidemålet.

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Produksjon og arbeid

Hovedområdet produksjon og arbeid handler om produksjon i ulike kulturer og tidsepoker og om arbeidets betydning for individ og samfunn.

Læreplan i samfunnsfag › Internasjonale forhold

Hovudområdet omfattar internasjonalt samarbeid, terrorisme, konfliktar, konfliktløysing og fredsarbeid.

Kompetansemål › Politiske prosesser og institusjoner

- gjøre rede for valgmanntall, valgordninger og kanaler for politisk innflytelse

Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst

Dette innebærer at elevene skal lese og oppleve tekster som kombinerer ulike uttrykksformer.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere hvordan mennesket har forholdt seg til naturen, forvaltet og brukt ressurser og bruke historiske perspektiver i samtale om bærekraftige løsninger

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for ulike årsaker til arbeidsledighet og vurdere virkemidler mot ledighet