Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… juliskklaudiske og de flaviske keisere, karakteristik af disse. Jerusalems ødelæggelse. Pompei. De gode kæeis ere, karakteristik Trajans erobringer. Erobringernes afslutning under Hadrian. Romerrigets udstrækning i 2det aarhundrede. Materielt velvære. Provinsernes romanisering. Kristendommens udbredelse; Romerstatens stilling ligeoverfor kristendommen, forfølgelserne. Sølvalderens forfattere og kunst. Soldaterkeiserne. Indre og ydre kampe. Det nypersiske rige og germanerne. Den juridiske litteratur, kirkefædrene. Det uindskrænkede keiserdømme. Diokletians …

Reglene for skilletegnenes bruk gjennemgaaes her i sammenhæng, i forbindelse med gjennemgaaelsen av sætningslæren efter grammatikken.

MÅL

40 5. skuleåret. 1. Det nye kongedømet (1130 —1319). Borgarkrigane. Erkebispestolen i Nidaros. Magnus Erlingsson krynt til konge. Sverre Sigurdsson, birkebedner og baglar. Håkon Håkonsson. Sogone (Snorre). Magnus Lagabøtes landslov. Dei tyske byane. Kongeætti døyr ut.

4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Enkle setninger, subjekt og predikat. Substantiv med artikkel. Verbum. Ikke definisjoner. 4. skoleåret. 1. Taleøvinger, knyttet til lesningen og oplæringen ellers. En legger særlig vekt på at barna lærer å tale i sammenheng. Rettledning og særskilt øving i stemmebruk m. v. som før.

Derpå utvides den grammatiske kunnskap, fremdeles med benyttelse av en lærebok, således at man i klasse I gjennomgår det vesentligste både av formlæren og syntaksen, og i klasse II og III repeterer og ytterligere innøver det som før er gjennemgått; hvad der før er forbigått eller kun løselig behandlet, gjennemgåes da nøiaktigere.

III. Rettleiing.

Stang —- overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene.

III. Rettleiing.

Johan Sverdrup (død 1802) og parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein og i politikken og i åndslivet.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… kongane i Danmark og Sverike. Danmark hadde då vori eitt rike i over 100 år. Sverike var nyst samla. Var ikkje nåme nær så stort som no. Sigurd Jorsalfare (død 1130) og Øystein. Sigurd og norske stormenn med han drog på krossferd. Øysteins arbeid heime. (Øystein ein av dei fyrste kongane i Noreg som kunne lesa og skriva. Olav Kyrre …

IV. Historie og geografi.

… tid tar en bare med det en finner helt nødvendig. Dette gjelder også norsk historie. Elevene må få kjennskap til den franske revolusjon, den tekniske og industrielle revolusjon, den sosiale utviklinga i det 19. århundre. liberal- ismen, parlamentarismen, arbeiderrørsla, den |. verdenskrig, mellomkrigstida. den 2. verdenskrig. den økonomiske utviklinga, vitenskap og teknikk i vår tid, De forente nasjoner og fredssaka.

I litteraturutvalget må alle viktige litteraturperioder være representert: norrøn litteratur, folkediktning, felleslitteraturen (ca. 50 s.), tiden etter 1830: Wergelandstiden, nasjonalromantikken, diktningen i vår egen tid.

IV. Plan for 4. skoleår.

Ellers skal de kjenne de viktigste lover og politi vedtekter som kommer inn under punkt 12.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… brygge. Modeller. På skolen: Klassekameratene. Lære navnene på dem. Klasserommet. Pynte i klasserommet. Skolemateriell. Skolebygningen (e). Skolegård. Besøk i andre klasser, i spesialrom, hos skolestyrer, helsesøster, tannlege og andre. Ordensregler. Høflighet. Holde orden i egen skoleveske, egne bøker, egne klær. Legge bind på bøkene. Elevenes nye dagsrytme: Morgenstell og frokost. Bordskikk. Lek og plikter. Kveldsstell og leggetid. Kroppen vår: Kroppsdeler. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Mot den annen verdenskrig: Mellomkrigs- tiden. Folkeforbundet. Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. (Epoke).

GENERELL INFORMASJON

… esse for verdifull lesning, kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen, noe kjennskap til stilistiske virkemidler» «ivinf i kritisk bruk av bøker, aviser cg andre massemedia som informasjonskilder.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Plikter og ansvar som samfunnet og den einskilde har overfor medmenneske.

LÆRESTOFF

Heimen og skolen er dei delane av samfunnet som først kjem med i undervisninga.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… klima og vegetasjon. Hovedtyper av biomer (ørken, steppe, tundra etc.) Dannelse og utbredelse av ulike typer jordarter Eksempler på jordprofiler. Produksjon K/T Jordbruk i Norge og i verden Viktigste typer jordbruk. Regioner der de viktigste matvarene produseres. Intensivt/ekstensivt jordbruk. Monokulturen Ny teknologi (jordbruksforskning). K/T Problemer ved bruk av jorda Ulikheter i eiendomsstørrelse. Sammenheng mellom dyrkingsform og jordødeleggelse, som jorderosjon og …

2. MÅL

Det er derfor viktig at elevane får kjennskap til dei viktigaste målmerka.

I. Munnleg bruk av språket

(Ein bør sjå innføringa i norrønt mål saman med det som er sagt om norrønt mål nedanfor.)

LITTERATUR

Arbeid med lokal litteratur: Elevene må få arbeide med et utvalg av litteratur fra lokalmiljøet.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læreren leser høyt for elevene og bruker litteratur som gir opplevelse og identifikasjon for både gutter og jenter.

Kapittel 1: Generell informasjon

Gjennom språkhistoria skal elevane skjøne føresetnadene for dei to skriftspråka våre, forstå språksituasjonen i dag og samstundes utvikle språkleg toleranse.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

- samanlikne forholda i samfunn med og utan ytringsfridom og sjå verdien av ytringsfridom for einskildmenneske og samfunn.

Kompetansemål › Nasjonalregnskap og økonomisk vekst

- gi en oversikt over de viktigste begrepene i nasjonalregnskapet og forklare sammenhengen mellom dem

GENERELL DEL › Innledning

Nøkkelen er å utforme omgivelser som gir rike muligheter for barn og unge til å utvikle bevisst samfunnsansvar og handlingskompetanse for rollen som voksen.

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

I faget inngår kunnskap om situasjonen til urfolk og minoritetsfolk i verda generelt, og om situasjonen til samane som urfolk spesielt.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om vennskap, tilhørighet og hva som påvirker relasjoner