Fagstoff emne

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

I. Vasatiden 15283—16 54. Befrielsen. Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Den katolske reaktion og protestantismens endelige seir. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig udvikling. H. Stormagtstiden eller Karlernes tid 1654—1718. Sveriges tilstand ved Karl Gustavs tronbestigelse. Krigen med Polen og Danmark. Karl XI i forbund med Frankrig. Rigsdagene 1680 og 82. Reduktionen. Karls indre styre. Karl XII …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Begge de skriftlige opgaver kan besvares saavel paa landsmaal som paa det almindelige bogmaal.

c. Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingene. Striden med slesvigholstenerne. Skandinavismen. Kristian VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven av 1849. Forfatningsstriden. 2den slesvigske krig. Grundloven av 1866. Partiene i riksdagen og kampene mellem regjering og folketing. Materiel og aandelig utvikling siden 1814.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

… Storindustri og arbeidarspursmål. — Utvandring. Frå heimslivet i nytidi: England heimsmakt, koloniar, Gladstone. Den nordamerikanske borgarkrigen. Lincoln. Krigane millom Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Sosialismen. Verdskrigen 1914—1918. Fredssaki. Grunndrag or statsskipnaden og den kommunale skipnaden hjå oss. RETTLEIDINGAR. Gjenom alle skuleåri lyt den munnlege forteljingi til læraren vera grunnlaget. Han bør difor allstødt fyrebu seg vel til sogetimane, …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Dei prøvde åta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å steng) a vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land — Vesterhavsøyane. Island. Håkon den gode. Olav Tryggvason (stutt). Over hundre års strid før heile Noreg vart samla att av d. Olav Haraldsson (død 1030 j: Han prøvde å kristna nordmennene. Olav kom i strid med kongane i …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

… emne som høver for alderen og vokstersteget deira. Norskopplæringa fell da i desse faggreinene: a) Lesing av norsk litteratur (bokmål, nynorsk, gamalnorsk). b) Litteraturhistorie. c) Språkhistorie. d) Lesing av dansk og svensk litteratur. e) Øvingar i rettskriving og setningsanalyse i begge målformer, øvingar i formlæra i sidemålet, øvingar i teiknsetjing. f) Øvingar i skriftleg bruk av begge målformer. Ved utgangen …

LÆRESTOFF

Det samme gjelder de lover og vedtekter som enhver borger i vårt samfunn må bøye seg for.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… julepynt, dekorasjoner, julegaver, julekort, fest i klassen). Jul hjemme og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikker i andre land). Påske (symboler, dekorasjoner). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Sankthans. Olsok. Naturen Livet i naturen skifter med årstidene. Høst (trær, frukter, bær, grønnsaker). Vinter (vanlige skogsdyr, småfugler, miljøvett). Vår (snøsmelting, spiring, vårplanter, trekkfugler) . Sommer …

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… Skriftlig bruk av språkets språk og «ed orden og logisk ****** »-fW-tx!U««W, Dette gjelder for'begge språkformene. …

D. Generelt om offentlig politikk

- Tvangsmakten bak retten

D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem? Ekspertene og de folkevalgte politikere 7 Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning (mekling, forlik, domsavgjørelse)

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Folkesetnadskunnskap : Folkemengda på jorda, utbreiing, fødselsoverskot. Framtidsutsikter.

LÆRESTOFF › i 1. klasse.

Ikke minst når det gjelder dette emne, er det helt nødvendig at opplæringen gjøres konkret.

LÆRESTOFF

Ein reknar ikkje med at ei fullstendig kronologisk gjennomgåing er formålstenleg på desse klassestega.

A. KJERNESTOFF

Om ein vel ein antologi, kan halvparten erstattast av temalesing.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Men de må også få øving i å bruke normert talemål.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

hundreåret) (Eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) Eller b 2 Verk (romanar, skodespel frå det 18., 19. og 20. hundreåret) (Eventuelt korte tekstar (noveller, essay, sakprosa, dikt) i staden for verk.) (Dei kortare tekstane kan ein velje frå det 20.

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Emnet skal gi oversikt over naturressurser og vise sammenhengen mellom bruken av ressursene og næringslivet.

SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Gjennom små enkle døme verte klar over skilja dialekt-nynorsk bokmål.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Enkeltmennesket, kulturell sammenheng og sosialisering: Oppvekstmiljø. Sosiale normer og roller. Sosialt nettverk. Identitet og tilhørighet. Å være ung i ungdoms- miljø og ungdomskulturer.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Språkhistorie: Gjennom nærliggende eksempler bør elevene få syn for at språk endrer seg.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

De skal kunne gjøre rede for sammenhengen mellom de ulike kanalene og kunne drøfte de muligheter individer og grupper har til å gjøre seg nytte av kanalene Hovedmomenter Elevene skal 3a kunne gjøre rede for den historiske utviklingen av de politiske partiene i Norge, utviklingen av partisystemet og kunne angi grunntrekkene i partienes prinsippprogrammer 3b kunne gjøre rede for valgordninger …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Mål 15 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om norsk språkutvikling og språkvariasjon Hovudmoment Elevane skal ha kunnskap om norsk språkhistorie frå ca. 1900 og fram til i dag ha kunnskap om dei viktigaste målmerka og kunne bruke dei i heimfesting av dialektar Elevane skal ha lese ca.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… næringsliv Mål 2 Elevene skal ha kunnskap om viktige sider ved norsk arbeids-og næringsliv og vite hvordan arbeidsplasser kan skapes Hovedmomenter Elevene skal 2a kjenne hovedlinjer i næringsstrukturen i Norge og viktige sider ved vårt blandingsøkonomiske system 2b kunne beskrive hvordan arbeidslivets organisasjoner og avtaleverket fungerer 2c kunne drøfte årsaker til ledighet, og hva som kan gjøres for å motarbeide …

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• finne fram i trykte og digitale medium, sortere innhaldet i kategoriar og produsere materiale som kan publiserast følgje enkle reglar for personvern når ein bruker Internett samtale om oppgåvene til familien og om variasjonar i familieformer, inkludert åleinefor- sørgjarfamiliar, storfamiliar, familiar der dei føresette har same kjønn, og familiar med fleire sett føresette

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider

Struktur

… geografi Samfunns- geografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings- geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklings- geografi Sosiologi og sosialantropologi Samfunns- vitenskapelige tenkemåter Kultur- forståelse Sosialisering Produksjon og arbeid Fordeling av goder Politikk og menneske- rettigheter Politiske prosesser og institusjoner Demokrati og medborger - skap Internasjonale politiske systemer og aktører Internasjonalesamarbeids - forhold og konflikter Menneske- rettighetenes verdigrunnlag