Fagstoff emne

Norsk. › III. Litteraturhistorie

I forbindelse med landsmaal og oldnorsk skal desuden paa begge linjer være gjennemgaaet en kort oversigt over vort sprogs historiske udvikling.

Norsk. › III. Litteraturhistorie

… et udvalg af fremmed litteratur (i oversættelse), nemlig enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon) eller nyere svensk og dansk litteratur eller anden fremmed litteratur …

I. Literaturlæsning.

… van Huysums Blomsterstykke, Jødinden, Den Engelske Lods. Welhaven: Norges Dæmring. Camilla Collett: Amtmandens Døtre. Ibsen: Kongsemnerne, Brand, De Unges Forbund, Samfundets Støtter. Bjørnson: Synnøve Solbakken, …

I. Literaturlæsning.

… von Tyboe. Wergeland: Jan van Huysums Blomsterstykke, Jødinden, Den Engelske Lods. Welhaven: Norges Dæmring. Camilla Collett: Amtmandens Døtre. Ibsen: Kongsemnerne, Brand, De Unges Forbund, Samfundets …

MÅL

… av den gamle gudelæren. Skalder. 3. Norge samlet og kristnet (omkr. 870 —1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Trygvason. Olav Haraldsson, de første byene.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

7. Johan Sverdrup (død 1802) og parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… å følge konkrete saker: 1) Byen skal ha nytt vannverk: De instansene som førebur saka, som avgjør den, som skaff er pengene, som leder arbeidet.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

f. Ufreden med England 1807 — It og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

1. Alf Søreide: Metallene i handverk og industri. (8. og 9. klasse.) 2.

IV. Arbeidsplan.

Når klassen i leseboka leser utdrag av en roman eller et skuespill, kan en enkeltelev eller en gruppe elever få til oppgave å lese hele …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Språklære:

… — sammensatte ord/deling av ord — utropstegn — bøyningsformer av substantivet, artikkelen — verbet Alle emner knyttes til et ordområde som er høvelig for alderstrinnet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

På skolen : Ordensregler. Oppførsel. Klasserommet. Hjemmearbeid. Skolearbeidet. Skolens personale.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

En bør behandle forskjellen mellom prisfastsettelsen i mer sentraliserte systemer og markedsprisdannelsen

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… fikk kjøtt o.a. til gjengjeld. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdensborger. Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene. Samarbeid mellom nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… jord, gjødsling, vatning. Poteter. Kornslaga. Frå korn til brød. Reiskapar og maskinar før og no. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Frå …

HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER

Barna må få vite hvorfor noen av dem må bo i elevhjem i skoletiden, og barn med norsk som morsmål må få lære hvorfor de …

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

undervisning i språkkunnskap, med innarbeiding av viktige grammatiske begrep, innøving av sentrale formalkunnskaper, innføring i elementær stilistikk og drøfting av aktuelle språkproblem.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

… oppleve dei estetiske og etiske verdiane som diktinga rommar. Stoffvalet bør heller ikkje vere for einsidig. Det er eit krav når ein arbeider ut lærebøker, …

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 2. Staters åtferd

Økonomi og utenrikspolitikk Ideologi og utenrikspolitikk Moral og utenrikspolitikk Forholdet mellom stormakter og småstater Intensjon, kapasitet og virkemidler Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Nedrustningsproblemet

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Arbeidet med emnet må hjelpe elevene til å forstå vår nåværende egenart og være med og utvikle nasjonal identitet.

SPRÅKLÆRE

De bør etter hvert lære å legge merke til forskjeller mellom bokmål og nynorsk, og mellom talemålet på stedet og de to offisielle målformene.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet må gi en bred orientering om vårt demokratiske styresett og hvordan det har utviklet seg.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur – norsk og fremmed. Språk i ulike medier. Dataspråk.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… samfunnet tek form: Frå naturhushald til pengehushald. Ulikskapar og endringar i bygde- og bysamfunn. Befolk- ningsutvikling, folkeflyttingar og utvandring. Veksande industrialisering. Tek- nologisk utvikling. Arbeidarrørsla

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Arbeid med lokal litteratur: Elevene må få arbeide med et utvalg av litteratur fra lokalmiljøet.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer frå 1900-talet.

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Politiske ideer og ideologier

Hovedområdet historieforståelse, historiebevissthet og historiebruk handler om hvordan historie blir forstått og brukt av individer, grupper og samfunn.

LÆREPLAN I NORSK TEGNSPRÅK › Kompetansemål etter Vg3 - studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• diskutere og reflektere rundt det å tilhøre en språklig og kulturell minoritet

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget

- gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering