Fagstoff emne

Historie.

… Lokalforvaltningen. Kort repetition af 1ste og 2den klasses pensum. B. Den sproglig-historiske linjes særundervisning. Et udvalg af historiske aktstykker, ekskurser og fremstillinger af kulturhistorisk indhold …

Norsk. › III. Litteraturhistorie

… hvis verker her gjennemgaaess Naar man i 2den klasse har faaet noget mere litteraturkjendskab at bygge paa, begynder man paa gjennemgaaelse af litteraturhistorien i sammenhæng.

III. Det mundtlige foredrag.

I grammatik optages til nærmere gjennemgaaelse saadanne punkter som har betydning for sprogets skriftlige bruk.

MÅL.

… Besøk med iakttagelse av råstoff, maskiner og andre arbeidsredskaper. Det ferdige produkt. Butikk. Handel og samferdsel. Dyr og planter, typiske for andre landsdeler. Litt om …

II. Minstekrav.

Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta. I Viken og ved vestkysten blir det stort innsig av sild i denne tida. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal elevane få øving i å lesa både bokmål og nynorsk.

VII. Plan for 7. skoleår.

Historie (2 t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750— 1850 med særlig vekt på: 1.

ARBEIDSMÅTER

I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag. Dette gjelder både faglig stoff og …

LÆRESTOFF

… aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju. 7. Mønsterplan. Nyn. Leseopplæring: Meir øving i leseteknikk Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Noko lesing av svensk og dansk.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. …

LITTERATUR

Elevene bør også lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter hvert i original språkdrakt) og oversatt litteratur fra andre land og kulturer.

SIDEMÅLET

- kjennskap til talemålet i forhold til de to skriftspråkene

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… ulik talemåte og ulike talemål – før og nå, her og der, liten og stor. Jeg selv og språket mitt. Skrift er annerledes enn tale.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

Det er viktig at elevene ser sammenhenger mellom prosesser i naturen og naturgrunnlag på den ene side, og livsbetingelser og livsforhold på den annen side.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… hovudmålet ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, t.d. tilhøvet mellom nynorsk og bokmål, offentleg målbruk, påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt -kjenne …

Læreplan i norsk › Formål

Med utgangspunkt i denne språksituasjonen skal det legges til rette for at barn og unge får et bevisst forhold til språklig mangfold og lærer å …

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• utforme og praktisere reglar for samspel med andre og vere med og ta demokratiske avgjersler i skulesamfunnet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for endringer i talespråk i Norge i dag og reflektere over sammenhenger mellom språk, kultur og identitet