Fagstoff emne

… vigtigste af oldtidens historie behandles i forbindelse med bibel- og kirkehistorien, korstegene med fædrelandsbistorien, de store opdagelser med jordbeskrivelsen o. s. v. Læreren maa i …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… De første Stuarter i England. Kampen mellem kongen og parlamentet. Oromwell. 30 aars krigen. Materiel og aandelig kultur. Absolutismens tid. 1660—178 9. Frankrig: Ludvig XIV, …

… Konstantin den store og kristendommen. Folkevandringene og romerrikets opløsning. Klodvig og Karl den store. Lensvæsenet og kirken. Araberne. Korstogene. Konstantinopels erobring.. Renæssansen. Opdagelsene.

MÅL › 1. Eneveldet (1661—1813).

… Tordenskjold og Carl den XII. — Konfirmasjon, skoleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Oplysningstiden. Struensee. Hans Nielsen Hauge. Norske selvstendighetskrav. Litt om Nord-Amerikas frihetskamp. (Washington, Franklin) …

MÅL.

… Husdyr. Melk, smør, ost, kjerning, ysting. Egg o. s. v. Klær, ull, spinning, veving. Fugleliv om våren. Reirbygging. Trekkfugler. Bier, sommerfugler o. s. v. 4. …

11. Minstekrav.

… for småkongar. 3. Dei store oppdagingar, ikring 1500 (6. skuleåret). Kolumbus finn att Amerika. Leiv Eiriksson hadde vori der i år 1000. Kolumbus drog vestetter …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… bestemme over nybyggene i koloniene. (Følgen av dette se p. 9.) Nord-amerikanernes frihetskamp (omkr. 1780) Washinton, Franklin. Den franske revolusjon (begynte 1789) og Napoleon: Borgerne. …

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (2 t.).

… 1905 —. 1. Stormaktalliansene og den 1. verdenskrig. 2. Den russiske revolusjon. Kommunismen. 3. Mellomkrigstida. Fascisme og nazisme. 4. Den 2. verdenskrig, med særlig vekt …

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

«Vi lager rettssak mot FN.» (Materiale fra FN-sambandet.) Lag kringkastingsprogram for FN-dag, Nordens dag o. 1. Skolefronten i okkupasjonstida.

IX. Plan for 9. skoleår.

… statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet. 4. Det kommunale sjølstyret. Aktuelle arbeidsoppgaver på heimstedet. 5. Skattesystemet. (Direkte og indirekte skatter.) 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks. 7. Sosialpolitikk, trygder.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Gruvedrift : Kopper - Tinn Legering: Gull (alkymister). Sølv. Bruk av metallene før og nå. Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden Trekk fra den fellesnordiske …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

227 Arbeid. Redskaper. Opplæring. Levestandard. Klesdrakter gjennom tidene. Mytologi. Kommunikasjoner —før og nå. (Fra vann til land og luft.) Til vanns: flåte, uthulte trestammer, seilbåt, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

… Vi er alle mennesker De første menneskene. Arkeologi. Livsgrunnlag. Menneskets utvikling (neandertal-mennesket). Steinaldertid. Steinalder i våre dager. Mennesket. Bygning - Funksjon - Pleie. Næringsstoffene :

C. Naturlandskapet › 1. Familien

- Kjernefamiliens oppgaver - forventning, norm, sosialisering

D. Kriminologi

104 Scrsk utenriks- og sikkerhetspolitikk 3-3.2 fføytralitet , trofaygger linjen, alliansepolitikk Forsvarets oppgaver Nordisk og europeisk samarbeid Itorge og FU

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Jul hjemme og ute. Jul i andre land.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Skolen - min arbeidsplass: Hva inneholder skolen vår? De ulike roms funksjoner. Hjelpemidler (fritt skolemateriell, bibliotek, plansjer, audiovisuelle midler osv.). Hvor finner jeg lærestoff? Personalet …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

… (Lengdesnitt). De rike og de fattige nasjoner: Slavehandel. Råstoff og fordeling. Kolonier og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklingsland. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt). De forente …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

I ei tid med auka internasjonalt samkvem på alle område er det viktig at lærestoffet kan gje elevane sakleg informasjon om andre nasjonar og andre …

EMNER TIL VALG › 8. Internasjonal politikk

… Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og …

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR

Arbeidet med emnet skal gje eit oversyn over andre religionar og livssyn og det dei har å seie for einskildmenneske og for samfunnet.

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB

– se hvordan tekster og bilder blir brukt til å informere og påvirke, hvordan datateknologi blir brukt til å utforme, lagre og formidle tekst og …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… utviklingen av sentrale politiske ideologier på 1800-og 1900-tallet som konservatisme, liberalisme, sosialisme, anarkisme og fascisme 1c kunne vurdere sentrale politiske ideologiers samfunnsmessige betydning i dag …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

Bli kjende med oppdagingsreisande som til dømes Columbus og Magellan

Kompetansemål › Nasjonalregnskap og økonomisk vekst

- gjøre rede for den økonomiske veksten i Norge og andre industriland og forklare årsaker til denne veksten

Kompetansemål › Samfunn og mennesker i tid

- presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder

Læreplan i samfunnsfag › Internasjonale forhold

… samarbeid, terrorisme, konfliktar, konfliktløysing og fredsarbeid. Det handlar òg om globalisering, fordeling av ressursar og berekraftig utvikling. Hovudområdet dreier seg òg om Noreg si rolle …

Om faget › Kjerneelementer › Politisk teori og demokratiforståelse

Kjerneelementet makt, påvirkning og medborgerskap handler om hvordan aktører på ulike nivåer kan påvirke politiske beslutningsprosesser.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om regler og normer for personvern, om deling og beskyttelse av informasjon og om hva det vil si å bruke dømmekraft i digital …