Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Oplysningslitteraturen og reformbestræbelserne i 18de aarhundrede (,,de oplyste despoter» og deres virksomhed i Preussen, Rusland, Østerrig, Neapel, Spanien, Portugal, Danmark-Norge, Sverige). Den franske revolution og …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… skal ha makten, ikke regjeringen, der det mest er embedsmenn. Thraniter-bevegelsen, de første arbeiderforeninger. Stemmerettskravet reises. Venstrepartiet blir til. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hvordan folk gikk kledd den gangen og hvordan de går kledd nå: Barn og voksne, menn og kvinner, til hverdags og til høgtid.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære

(Se Normalplanens minstekrav i grammatikk for 6. klasse.) Det er også viktig at denne del av opplæringen blir tilpasset behov og intellektuell modenhet hos elevene.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

… på historiske minner som kan gi stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder, bronsealderrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, …

I. Mål. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig vil fagene ha nær tilknytning til norsk, naturfag, formingsfag og heimkunnskap, dessuten til kirke- og religionshistorie under faget kristendomskunnskap.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

… Krig og nødsår. Union med Sverige. Politiske brytninger. Sosiale forhold. Kulturliv. Utvikling mot uavhengighet. (Epoke). Utvikling i jordbruket : Naturalhusholdning. Teigblanding og utskifting. Bedre redskaper. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

… Internasjonalt samarbeid. Forsvar og sikkerhet : Forsvarsspørsmål. Forsvarsallianser. Nøytralisme. Nedrustning. Fredsarbeid. Krigens følger. Radioaktiv og biologisk krigsføring. Misbruk av militærmakt. Det norske samfunnet: Strukturendringer. Framtidsutvikling.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer — stevner o. 1. Internasjonale …

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Sentrale begreper og sammenhenger i samfunnsøkonomien

… kurser får virkninger for import, eksport og innenlandske priser. Målsettinger som frihandel og proteksjonisme må drøftes, og en må trekke fram virkemidler som toll og …

Emneliste for historie

… gunani.sæe - renessanse - reformasjon nve livssyn …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid. Forsvar og tryggleik: Forsvarsspørsmål. Forsvarsalliansar. Nøytralisme. Nedrusting. Fredsarbeid. Følgjene av krigen. Radioaktiv og biologisk krigføring. Misbruk av militærmakt. Det norske …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Hjem og familie. Da våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Passe små barn. Besøk hos gamle, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og dei andre: Marco Polos reiser. Columbus til Amerika. Sjøvegen til India. Kolonisering. Moderland og koloniar. (Epoke.) Omveltingar i Europa: Einevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjonen. …

C. Norsk utenrikspolitikk

… minst ett emne fra hver av de fire underpunktene a) oldtid b) middelalderen c) 1500-1700 og d) 1770-1870. To epoker kan man velge fritt blant …

FORDELING AV HISTORIETIMENE

… et mindre antall emner som knyttes sammen av en kortfattet oversikt. Nordens historie skal imidlertid være obligatorisk i alle perioder og utgjore en noenlunde sammenhengende …

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… Arbeids- og yrkesfunksjonar. Arbeidsmiljø, jamstelling, medstyring, samarbeid og konfliktløysing. Organisasjonar i arbeidslivet. Fagrørsla. Sysselsetjing og arbeidsløyse. Arbeidslivet i framtida. Utdannings- og yrkestilbod. Økonomi og handel: …

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… må stimulere elevane til ei kritisk og vurderande haldning til informasjonsstraumen og mediepåverknadene. Å utvikle eit medvite forhold til data- og mediesamfunnet er eit sentralt …

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

Elevene bør få noe kjennskap til skriftutviklingen i historisk sammenheng.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kunne gjøre greie for bakgrunnen for og utviklingen av de viktigste internasjonale økonomiske samarbeidsorganene, og hvilke oppgaver disse har Mål 3 Elevene skal kunne gjøre …

Kapittel 1:

2 økologiske spørsmål og problemstillinger knyttet til fordelingen mellom rike og fattige land, stilles vi overfor nye utfordringer, og vi må foreta valg. Politikere prioriterer …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

… -vinne innsikt i korleis kampen om makt mellom Storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for dei politiske partia. Lære om kampen for …

INNLEIING

Faget sin plass i skulen Språk er det fremste særdraget hjå mennesket, eit kjennemerke ved alle samfunn og eit karaktertrekk ved kvart individ. Tungemåla til …

Kompetansemål › Språk og kultur

… viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Struktur

… Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Samfunnsøkonomi 1 Markedsteori Nasjonal-regnskap og økonomisk vekst Arbeids-marked og arbeidsledighet Prisvekst og pengepolitikk Inntektsfordeling og miljøproblemer Internasjonal økonomi Samfunns- …

Kompetansemål › Inntektsfordeling og miljøproblemer

- gjøre rede for ulike virkemidler for å motvirke miljøproblemer

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering

… hverandre, samfunnet og naturen. Videre viser og utvikler de kompetanse når de samhandler digitalt og bruker noen regler og normer for personvern og digital samhandling.

Formålet med opplæringen

… miljø, språk og historie, samfunn og arbeidsliv, kunst og kultur, og religion og livssyn. Danning skjer også gjennom opplevelser og praktiske utfordringer i undervisningen og …