Fagstoff emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

… Emnet kan indeholde modsætninger, hvoraf hver kan angribes eller forsvares (f. eks. Fredssagen, Totalafhold, Luksus). Der er da anledning til at give eleverne, en eller …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Oversigt over Ægyptens historie til den persiske erobring.

… De nye germanske stater. Merovingerne og Karl den store. 2. Lensstaten og kirken. 9de—13de aarhundrede. Det frankiske rikes opløsning. Lensvæsenet og stændernes utvikling. Den middelalderske …

… — kristendommens optræden — folkevandringene — middelalderens lensvæsen og kirke — korstogenes følger, o. s. v. 2 Som saadanne bør fremhæves : Ægypterne. Fønikerne. …

MÅL › 2. Sambandstidi (1319—1450).

Sambandet med Sverike. Hanseatane. Den store mannedauden. Nasjonal nedgang. Folkevisone. Det norderlendske sambandet. Sambandssemja med Danmark 1450. 3. Det danske adelsveldet (1450 —1661). Danske lensherrar …

MÅL › 5. klasse.

… — Sverige selvstendig (Christian II og Gustav Vasa). — Luther, reformasjonen i Danmark og Norge, Norge blir en provins (1536). — Sagbruksdrift, handel, nye byer. …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… ved sagbruk. Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embedsmenn er nye samfunnslag. c. Reformasjonen i Norge (fra 1537): Hvordan folket tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk). …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… let borna teikna nokre av dei tinga ein skal samanlikna. 1. Romarriket. Cæsar. Augustus (ikring K. f.). Samfunnstilhøve i keisartida: Borgarar, frie menn, trælar. Kristendomen.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

… verdenshistorie på omkring 250 sider i vanlig oktav og en godkjent lærebok i Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie …

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

… bygde de husene? Klær, smykker. Bronsealderredskaper. Jordbruk. Skip. Handel. Bronsealdergraver. 4. Den yngre jernalder: Utvinning av jern. Betydningen av bedre redskaper. Bosetning i nye deler …

I. Mål. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig vil fagene ha nær tilknytning til norsk, naturfag, formingsfag og heimkunnskap, dessuten til kirke- og religionshistorie under faget kristendomskunnskap.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… fra India.) Nye varer for europeerne. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personer.) Teknikk og vitenskap. Betydningsfulle oppfinnelser/oppdagelser før og nå. Tycho Brahe Galileo Galilei Isac Newton …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

… Kvinnens frigjøring. Verdenserklæringen om menneskerettighetene. (Lengdesnitt). Samfunnet og kunsten: Stil og styreform. Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. Edv. Munch og ekspresjonismen. Funksjonalisme og vår tids stil. …

Emneliste for historie

4. Oppdagelser • indianer '.-ot! turer - Afrika - renessanse reformasjon.

Emneliste for historie

- "r.iveraitstone - romansk 03 rotisk stil

ARBEIDSMÅTAR

… forsømde denne bakgrunnskunnskapen. Men tida tillet ikkje at ein gjer kultur- og litteraturhistorie til eigne disiplinar. Dette stoffet må bli knytt til arbeidet med …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no. Reisemåtar. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblem. Plassproblem. Telekommunikasjonar. (Lengdesnitt.) Helsestell før og no: …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Dyr og fuglar. Insekt (nytte - skade). Naturvern (ureining). Forandring og framsteg: (Opplysning, oppfinningar, oppdagingar.) Frå handskrift til vår tids meldingsmiddel. Egypt/Kina - papyrus. Babylon …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Årsakene til krigen. Noreg kjem med i krigen. (Epoke.) Europa i etterkrigstida: Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorgan. Europarådet. (Epoke.) Utviklinga av mellomfolkelege organ : Kongressar på …

C. Norsk utenrikspolitikk

2. Renessanse - reformasjon - naturvitenskap. 3. Enevelde og parlamentsstyre (m.a. Frankrike, England, Russland) - merkantilisme og kolonipolitikk. 4. Europeisk åndsliv på 1700-tallet - Mands …

C. Norsk utenrikspolitikk

… synsmåter fra moderne statsvitenskap når det gjelder slike temaer som aktører i det internasjonale politiske system, blokkdannelser og maktbalanse, forholdet mellom ideologi og utenrikspolitikk num.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… og viktige sider ved vårt blandingsøkonomiske system 2b kunne beskrive hvordan arbeidslivets organisasjoner og avtaleverket fungerer 2c kunne drøfte årsaker til ledighet, og hva som …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Menneske og samfunn før oss

- samtale om kvifor vi feirar 17. mai og bli kjende med at andre land og har nasjonaldagar FELLES MÅL FOR FAGET

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

… ved å leggje vekt på anten dei gamle grekarane eller på innbyggjarane i Romarriket. Frå det gamle Hellas kan elevane bli kjende med til dømes …

Kompetansemål

Markedsteori

Kompetansemål › Antikken og samtalen

- gjøre rede for hvordan gresk og romersk sivilisasjon, kultur og samfunnsforhold ble preget av møter med andre kulturer

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Struktur

… menneske – rettigheter Samfunnsgeografi Samfunnsgeografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings- geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklingsgeografi Sosiologi og …