Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… ministre, parlament) Materiel fremgang. Kampen mellem England og Frankrig om kolonierne. (sjøkrigeny den nordamerikanske frihedskamp. Rusland under Peter den store. Fredrik II og Marie Therese. …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

… Emnet kan indeholde modsætninger, hvoraf hver kan angribes eller forsvares (f. eks. Fredssagen, Totalafhold, Luksus). Der er da anledning til at give eleverne, en eller …

… ved Ludvigs død. England: Restaurationen i England. Tories og whigs. Revolutionen og Declaration of Rights. Det parlamentariske styre i det 18de aarhundrede (konge, ministre, parlament). …

… Preussens ydmygelse 1805—1807. Tilsiterfreden og fastlandssystemet. Den nationale reisning (Spanien, Østerrike). Toget til Rusland. Leipzig. Waterloo. St. Helena. Wienerkongressen. Revolutionens og keiserdømmets betydning for Frankrike …

1. Norden i den forhistoriske tid.

Indvandringen. Sten-, bronse- og jernalderen.

MÅL

… og vikingferder. — Grunndrag av den gamle gudelæren. Skalder. 3. Norge samlet og kristnet (omkr. 870 —1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Trygvason. Olav …

MÅL › 7. klasse.

… mjtiden: England som verdensmakt; kolonier, Gladstone. Den nord-amerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene mellem Danmark og Tyskland, Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914 —1918. Fredssaken. Folkeforbundet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… jobbing. g. Kiel-freden og Riks for samling en på Eidsvold. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra …

11. Minstekrav.

… Hårfagre prøvde å samle Norge omkr. år 900, at Olav Haraldsson (1030) prøvde å kristne landet og samle det på nytt osv. Mer bør en …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… ved sagbruk. Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embedsmenn er nye samfunnslag. c. Reformasjonen i Norge (fra 1537): Hvordan folket tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk). …

Arbeidsplan.

… B. Eller desse 4 epokane: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon, med dei oversyn som …

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… egenskaper, utdanning. b) Organisasjoner heime og ute, f. eks. avholdslag, speiderbevegelsen, Røde Kors, FN, Unesco, Unicef. c) Hendinger og personer heime og ute, f. eks. …

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

… stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder, bronsealderrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, kirkebygg fra mellomalderen og opp til …

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

… bygde de husene? Klær, smykker. Bronsealderredskaper. Jordbruk. Skip. Handel. Bronsealdergraver. 4. Den yngre jernalder: Utvinning av jern. Betydningen av bedre redskaper. Bosetning i nye deler …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… utnytting av naturressursene. Sentrale kostholdsproblemer i verden. Underskott/overflod. Befolkningstilveksten i verden. FN's organisasjoner FAO og WHO. Forurensninger i luft og vann. Friluftsloven. Framtidsperspektiver. Aktuelt stoff.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… fra India.) Nye varer for europeerne. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personer.) Teknikk og vitenskap. Betydningsfulle oppfinnelser/oppdagelser før og nå. Tycho Brahe Galileo Galilei Isac Newton …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

… Kvinnens frigjøring. Verdenserklæringen om menneskerettighetene. (Lengdesnitt). Samfunnet og kunsten: Stil og styreform. Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. Edv. Munch og ekspresjonismen. Funksjonalisme og vår tids stil. …

II. Lesing.

… III, Fritt valt arbeid. a. Arbeidsoppgåver om ymse sider av norrøn litteratur eller kulturliv med grunnlag i lesnad av omsette tekstar (ættesoger, konge- soger, lover …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… i Finnmark og elles i landet. Heimstaden i nyare tid. Krigen 1940-45. Evakueringa. Atterreisinga. Kommunikasjonar -før og no. (Frå vatn til land og luft) På …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… drift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (veg, gate, sjø, luft) . Industri. Større fabrikkar. Butikkar. Litt om ulike yrke. Organisasjonar for arbeidstakarar. Organisasjonar for arbeidsgjevarar.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… Sosiale institusjoner: De gamle. De syke. De funksjonshemmede. Trygder. Samene: Den gamle sii'da- og verde-ordningen (sii'da: bosetting og samfunnsordning, verde: vert, gjestevenn. Flyttsamer tok inn …

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Men demokrati i skolen er ikke bare et spørsmål om direkte eller indirekte innflytelse i viktige fellessaker.

I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

… bør en også i Alternativ 1 vektlegge stoffet noe forskjellig. En kan velge mellom følgende epoker: a) Oldtida 1. Jordbruksrevolusjonen - en eller flere elvekulturer

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Menneske og samfunn før oss

- samtale om kvifor vi feirar 17. mai og bli kjende med at andre land og har nasjonal- dagar FELLES MÅL FOR FAGET

Kompetansemål

Middelalder - gjøre rede for hvordan samfunn i middelalderen var organisert og styrt, og reflektere over hvordan makt ble legitimert

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Struktur

… Programfag Hovedområder Historie og filosofi 1 Oldtid Antikken Middelalder Renessanse Opplysningstid Nyere tid Historie og filosofi 2 Mennesket i moderne tid Kunnskap og sannhetssøken Eksistens …

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget

- framstille oppdagingsreiser europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dette kunne opplevast

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… sammenligne hvordan ulike kilder kan gi ulik informasjon om samme tema, og reflektere over hvordan kilder kan brukes til å påvirke og fremme bestemte syn