Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… religiøs, socialøkonomisk og national henseende. Norden i den forhistoriske tid. Indvandringen. Sten- bronce- og jernalderen. Vikingetiden. Vikingetogene. Politiske og sociale forhold. Asatroen og gudsdyrkelsen. Kristendommens …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… ministre, parlament) Materiel fremgang. Kampen mellem England og Frankrig om kolonierne. (sjøkrigeny den nordamerikanske frihedskamp. Rusland under Peter den store. Fredrik II og Marie Therese. …

… ved Ludvigs død. England: Restaurationen i England. Tories og whigs. Revolutionen og Declaration of Rights. Det parlamentariske styre i det 18de aarhundrede (konge, ministre, parlament). …

… Preussens ydmygelse 1805—1807. Tilsiterfreden og fastlandssystemet. Den nationale reisning (Spanien, Østerrike). Toget til Rusland. Leipzig. Waterloo. St. Helena. Wienerkongressen. Revolutionens og keiserdømmets betydning for Frankrike …

1. Norden i den forhistoriske tid.

Indvandringen. Sten-, bronse- og jernalderen.

MÅL.

35 5. Samferdselsmidler. Slede, vogn (båt, skip, dampskip. Veier, jernbaner). Nå som før gjør barna iakttagelsene på de forskjellige tider av året. Almanakken blir ført. …

MÅL › 1. Fra 1814 til vår tid.

… Camilla Collett (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådsaken, vetostriden. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeiderspørsmål. — Utvandring. 2. Fr a verdenslivet i …

MÅL

… og vikingferder. — Grunndragi i den gamle gudelæra. Skaldar. Norig samla og kristna (ikring 870—1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Tryggveson. Olav Haraldsson, dei …

MÅL › 4. klasse. › 3. Norge samlet og kristnet (omkring 87D—1030).

3. Norge samlet og kristnet (omkring …

MÅL › 7. klasse.

… mjtiden: England som verdensmakt; kolonier, Gladstone. Den nord-amerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene mellem Danmark og Tyskland, Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914 —1918. Fredssaken. Folkeforbundet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… jobbing. g. Kiel-freden og Riks for samling en på Eidsvold. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra …

11. Minstekrav.

… Hårfagre prøvde å samle Norge omkr. år 900, at Olav Haraldsson (1030) prøvde å kristne landet og samle det på nytt osv. Mer bør en …

Arbeidsplan.

… B. Eller desse 4 epokane: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon, med dei oversyn som …

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

… i presse og kringkasting. Ellers bør en legge vekt på stoff om internasjonalt fredsarbeid, nyere litteratur og kunst, film, teater, folkeopplysning o. 1. Til sammen …

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… egenskaper, utdanning. b) Organisasjoner heime og ute, f. eks. avholdslag, speiderbevegelsen, Røde Kors, FN, Unesco, Unicef. c) Hendinger og personer heime og ute, f. eks. …

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

… stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder, bronsealderrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, kirkebygg fra mellomalderen og opp til …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… arbeiderbevegelse. Ideene om likeverdighet og brorskap mellom alle mennesker. Arbeidersanger. 17. mai : Fedrelandet. Flagget. Kongehuset. Sanger. Sommer: Vær og temperatur. Vekst i skog og …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… og skikk hos barn i f.eks. Norden, Italia, et land i Afrika. Fredsarbeid. U-hjelp. De som hjelper oss. Politi. Sykehus (legevakt, ambulanse, personale, dagsrytme, operasjoner, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… utnytting av naturressursene. Sentrale kostholdsproblemer i verden. Underskott/overflod. Befolkningstilveksten i verden. FN's organisasjoner FAO og WHO. Forurensninger i luft og vann. Friluftsloven. Framtidsperspektiver. Aktuelt stoff.

Emneliste for historie

… \ Aten, Rosa under borgerkrigene, dst gamle Kina, arabernes ekspansjon, Korstogene» Amerika …

II. Lesing.

… III, Fritt valt arbeid. a. Arbeidsoppgåver om ymse sider av norrøn litteratur eller kulturliv med grunnlag i lesnad av omsette tekstar (ættesoger, kongesoger, lover …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må da få velje bøker frå ulike epokar og frå ulike litterære retningar.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Automasjon. Næringsliv og yrkesstruktur: Næringslivet på heimstaden. Yrkesstrukturen i landet vårt. Arbeidskontor. Arbeidsløyse. Arbeidskonfliktar. Streik. Lockout. Yrkesorganisasjonar. Tilhøva i ulike land. (Utviklingsland, industriland.) Vår demokratiske …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… lære å lese: Analfabetisme. Skole. UNESCO. Kampen mot sykdom og nød: UNICEF. WHO. Redd Barna. Røde Kors. Kampen mot sult og underernæring: Utviklingsland. Hjelpetiltak. FAO.

C. Litteratur › 2. Samfunns- og arbeidslivsorientering

… og menn i yrkeslivet og familien Kjønnskvotering Kjønnsroller og kjensleutvikling h) Økonomi Privat økonomi (skatt, sjølvmelding, sparing, disponering, avbetaling forsikring, finansiering) Samfunnsøkonomiske emne i) Samfunnsproblem …

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Men demokrati i skolen er ikke bare et spørsmål om direkte eller indirekte innflytelse i viktige fellessaker.

I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

… bør en også i Alternativ 1 vektlegge stoffet noe forskjellig. En kan velge mellom følgende epoker: a) Oldtida 1. Jordbruksrevolusjonen - en eller flere elvekulturer

Kompetansemål › Språk og kultur

- drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag

Kompetansemål

Middelalder - gjøre rede for hvordan samfunn i middelalderen var organisert og styrt, og reflektere over hvordan makt ble legitimert

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Struktur

… Programfag Hovedområder Historie og filosofi 1 Oldtid Antikken Middelalder Renessanse Opplysningstid Nyere tid Historie og filosofi 2 Mennesket i moderne tid Kunnskap og sannhetssøken Eksistens …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere endringer i fordeling og legitimering av makt fra middelalderen til og med tidlig nytid

Om faget › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

I sosialkunnskap handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å drøfte velferdsforskjeller, utenforskap, identitet, behovsdekning, oppvekstmiljø og samfunnsendringer. Det handler også om å utvikle …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… sammenligne hvordan ulike kilder kan gi ulik informasjon om samme tema, og reflektere over hvordan kilder kan brukes til å påvirke og fremme bestemte syn