Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Vesteuropas samfundsforhold, materiel og aandelig kultur, seder og skikke ved middelalderens slutning.

II. 1660—1800.

b. Sverige 1523—1800. I. Vasatiden, 1523—1654. Befrielsen. Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig utvikling.

3. Rom.

… Gallia cisalpina. Den anden puniske krig. Hannibal. Makedonien og Hellas provins. Kartagos fald. Krigen i Spanien. Pergamon provins. Indre forhold. Nobiliteten. Bondestandens nedgang. Forbundsfællenes og …

2. Hellas.

… Det attiske sjøforbund. Kampene mellem aristokratiet og demokratiet. Kimon. Perserkrigenes avslutning. Den perikleiske tid. Perikles. Det rene demokratis gjennemførelse. Aten den græske verdens midtpunkt. Byggeforetagender …

… følgende plan: Iste klasse: Såvel i verdenshistorie som i fedrelandshistorie leses ut til Reformasjonstiden. Vanskeligere avsnitt bør enten gjennemgås på forhand av læreren eller forbigås …

II. Minstekrav. › 6. Dei grammatiske nemningane.

Elles må ein — så langt råd er — fastset ja minstekrava i dei bøker og andre hjelpemiddel som vert godkjende til bruk i skulen.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

90 4. Romerriket: Kampen mellom Rom og Kartago. Cæsar. Augustus (omkr. K. f.). Bilder fra Pompei skildring av livet der. Samfunnsforhold i keiseriida: Borgere frie …

111. Rettleiing.

Ein tek difor til med den nære fortida («våre besteforeldre si tid»).

VI. Plan for 6. skoleår:

… Hva fant Kopernikus og Galilei ut? Hvem malte «Mona Lisa»? Hvem fant opp boktrykkerkunsten? og liknende sentrale spørsmål. I geografien skal elevene kunne lese og …

I. Mål. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig vil fagene ha nær tilknytning til norsk, naturfag, formingsfag og heimkunnskap, dessuten til kirke- og religionshistorie under faget kristendomskunnskap.

pensum i begge fagene.

… t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905. 1. U.S.A. Borgerkrig, industrialisering, imperialisme. 2. Kampen for politisk og nasjonal frihet i siste halvdel …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Helg og høytid. Kirkeåret. Skikker og tradisjoner i forbindelse med høytidene. 17. mai. Fedrelandssanger. Naturen Planteriket. Kornsortene. Spiringsforsøk. Blomster inne og ute. Fra åker og …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

… Institusjoner. Hjelp til utviklings-landene. (Lengdesnitt). De rike og de fattige nasjoner : Slavehandel. Råstoff og fordeling. Kolonier og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklings-land. …

Kapittel 9: FAG- OG TIMEFORDELING

… 1 I Ti Obligatoriske fag Morsk ..,...« 4 4 4. Religion 0 1(2) 2(1) 1. fremmedspråk (engelsk) 4 3 Samfunnsfag 3(0) 3(6) 5 Naturfag , …

EMNEPLAN

… andre året kjem det omsynet inn med langt større tyngd at utvalet skal gi eit nokolunde fyldig og rett bilete av norrøn kultur og litteratur.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

… Internasjonalt samarbeid. Forsvar og sikkerhet : Forsvarsspørsmål. Forsvarsallianser. Nøytralisme. Nedrustning. Fredsarbeid. Krigens følger. Radioaktiv og biologisk krigføring. Misbruk av militærmakt. Det norske samfunnet: Strukturendringer. Framtidsutvikling. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

… Samarbeid til beste for alle. FN (menneskerettar). Overflod og svolt. Krig og fred - Raudekrossen. Aktuelt stoff. 5. klassesteget Dei gamle kulturrika: Minne om gamle …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… kolonistyret. (Region.) Midt-Åostcn: Den arabiske verda. Kolonitida. Sjølvstendige statar. Israel blir grunnlagt. Motsetningar. Fredsarbeid. (Region.) Latin-Amerika: Kolonisering. Frigjering. Politisk utvikling. Sosial ulikskap. Revolusjonære rørsler. (Region.)

I. Nordens historie

3. Renessanse, reformasjon, naturvitenskap

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvens for utvalg av fagstoff

… Kjønns rolle problem lønnsforhold, arbeidsroller, status kvinnens plass i yrkeslivet/mannens plass i hjemmet Økonomi privat økonomi (skatt, selvangivelse, sparing, disponering, avbetaling, forsikring, finansiering) samfunnsøkonomiske emner

I. Nordens historie

5. Opplysningstiden på 1700-tallet d) 1770-1850

Mål

Somme av hovudemna representerer ei større stoffbreidd enn andre, til dømes menneske og samfunn før oss, Noreg og Norden.

ANDRE RELIGIONAR OG LIVSSYN

… religionane og livssynet har å seie for einskildmennesket. Religionen som kultur- og samfunnsfaktor. Andre religionar og livssyn: Jødedommen. Islam. Hinduisme. Buddhisme. Sekulære livssyn. Ateisme. Agnostisisme.

NATUR OG MILJØ › Innledning

… Friluftsliv rører både kropp, sinn og tanke. Fostringen må betone forbindelsen mellom naturforståelse og naturopplevelse: kunnskapen om elementene og om samspillet i livsmiljøet må gå …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… ha kunnskaper om ulike typer valutapolitiske virkemidler 2e ha kunnskaper om internasjonale kapitalbevegelser 2f kunne gjøre greie for problemstillinger knyttet til frihandel og proteksjonisme, herunder …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

- arbeide med typiske trekk ved liv, virke og kultur i antikken ved å leggje vekt på anten dei gamle grekarane eller på innbyggjarane i …