Fagstoff emne

2. Vikingtiden.

… Aasatroen og gudsdyrkelsen. Kristendommens første forkyndelse i Danmark og Sverige. Norge samles og kristnes (Harald Haarfagre, Haakon den gode, Olavene). Danmark det mægtigste rike i …

vig Filips indre og ydre politik. Partiene. Reformbankettene. Februarrevolutionen. Kulturforhold i 1ste halvdel av det 19de aarhundrede. Bevægelser paa det videnskabelige omraade (naturvidenskaben og geografien …

IV. Literaturhistorie.

… øverste klasse sammenfattes det hele i en oversigtlig fremstilling av hovedlinjene i vor literaturs utvikling fra de ældste tider av. Det vil være hensigtsmæssig at …

MÅL › 5. klasse. › 2. Unionstiden (1319—1450).

Foreningen med Sverige. Hanseatene. Den store mannedauen. Nasjonal nedgang. Folkevisene. Den nordiske unionen. Unionsavtalen med Danmark 1450. 3. Det danske adelsveldet (1450 —1661). Danske lensherrer …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… ødeleggelsene i Tyskland i 30-årskrigen, Tilstanden i Frankrike i Luvig XlV’s tid. Enevelde. Frankrikes maktområde utvidet gjennom en rekke kriger. Frankrike førte bl. a. to …

IV. Gamalnorsk.

Gamalnorsk på norrønlina

Arbeidsplan.

… å sjå og å gjere greie for emnet. Emne som bør kome på tale, er arkeologi, sogelitteratur, lokalhistorie, kommunestyring og emne i samband med verdshistoria.

I. Mål. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig vil det ha nær tilknytning til samfunnsskunnskap når det gjelder slike områder som privat og offentlig økonomi, private rettsforhold, prisdannelse, budsjett-oppstilling, sparing o. likn.

I. Mål. › Generelle merknader.

… stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, kirkebygg fra mellomalderen og opp til vår egen tid, gamle hus og gammal husbunad (stilhistorie), gamle og nye veger.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Jul (lage julepynt, dekorasjoner, julegaver, julekort, fest i klassen).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. …

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

… mellom nasjoner og mellom grupper innenfor enkelte nasjoner, som har sin grunn i fordommer omkring ulikheter med hensyn til rase, klasse, språk, religion og livssyn.

II. Lesing.

… Føremålet med ekstensiv lesnad er å gi elevane ei noko breiare innføring i norrøn prosalitteratur og trena opp evna til å forstå meininga i ein …

LÆRESTOFF

… for om lag 9000 år sidan la grunnlaget for kulturen vår, først og fremst gjennom å utvikle jordbruk som gjorde busetnad, matlagring, planlegging og samfunnsskiping …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… ulykker. Korleis vi får tak i lege, brannstell osv. Sed og skikk før i tida: I det gamle Hellas og Roma. I sagatida. I mellomalderen. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… Oppdagelser i fysikk, kjemi, medisin etc. Det nye verdensbildet. Meksikanske kulturer: Mayafolket. Aztekerne. Mytologi. Bygningskunst. Håndverk. Inkaindianerne: Samfunnsliv. Styreform. Håndverk. Afrikanske kulturer: Førhistorisk kunst. Folkegrupper. …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

… som kan hjelpe dem til å forstå hvorfor verden i så høy grad er preget av konflikter mellom nasjoner, trusler om krig og av krig.

I. Nordens historie

4. Romerriket (fram til Vestromerrikets fall) b) Middelalderen

I. Nordens historie

4. Enevelde i Europa Merkantilisme og kolonipolitikk

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… segner. Norsk historie fram til 1814: Sentrale emne som: det tidlege bondesamfunnet. Vikingtida. Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… provins til sjølvstendig kongedømme: Førespelet til 1814, 1814 og Grunnlova. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløysing. Haugerørsla. Thranerørsla. Samefolket: Situasjonen for samane i det norske samfunnet. Naturgrunnlag og …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… Noreg under fyrste verdskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil ta del. Krig, okkupasjon og frigjering. Det moderne Noreg: Utviklinga etter 1945. Framveksten av velferdsstaten. Helsestell og …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… hentast frå norsk (eventuelt nordisk) språk, litteratur eller massemedium. Verk frå verdslitteraturen kan også trekkjast inn. Utvalet av stoff skal vere så omfattande at det …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

… har i verdssamfunnet arbeide med den politiske utviklinga i Europa etter den andre verdskrigen, diskutere problem og mogleg utvikling som følgjer av dei politiske omveltingane …

Læreplan i samfunnsfag › Internasjonale forhold

Hovudområdet omfattar internasjonalt samarbeid, terrorisme, konfliktar, konfliktløysing og fredsarbeid. Det handlar òg om globalisering, fordeling av ressursar og berekraftig utvikling. Hovudområdet dreier seg òg om …

Kompetansemål › Samfunn og mennesker i tid

- drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Markedsteori

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

… digitale produkter og om å følge regler og normer for nettbasert kommunikasjon, personvern og opphavsrett. Ferdighetene innebærer også å ivareta informasjons- og datasikkerhet. Utviklingen av …