Fagstoff emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… og kunsten. Forfatningen 1789. De nordiske riger under de napoleonske krige. Slaget paa rheden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og Danmark løsnes. Krigen 1807 og …

I. 1523—1660.

Grevefeiden og dens følger. Reformationen. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV’s indre styre og hans utenrikspolitik. Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660.

MÅL

… Vikingar og vikingferder. — Grunndragi i den gamle gudelæra. Skaldar. Norig samla og kristna (ikring 870—1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Tryggveson. Olav Haraldsson, …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn. 6. Bronse-, stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet busetting der det var …

III. Rettleiing.

Skulen bør vera godt budd med høvelege læremiddel, kart, bilete av ymse slag (historiske plansjar, bilete for balloptikon, og film om det er råd), ymse …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Heile kommunestyringa kan ein ta induktivt med seroppgåver.

IV. Plan for 4. skoleår.

Hvilke metaller måtte de ha for å lage bronseredskaper?

IV. Plan for 4. skoleår.

… jakt og fiske? Hva er en helleristning? Hvordan dyrket de jorda i bronsealderen? Hvilke metaller måtte de ha for å lage bronseredskaper? Hvordan vant de …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Analfabetisme. Skole. UNESCO. Kampen mot sjukdom og naud: UNICEF. WHO. Redd Barna. Raudekrossen. Kampen mot svolt og matmangel: Utviklingsland. Hjelpetiltak. FAO. 7. klassesteget Den einskilde …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Økonomisk planlegging. Prisar og lønningar. Levekostnadsindeks. Noreg og verdshandelen. Hjelp til utviklingsland. Trugsmålet mot naturen: Mennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftslova. Ureining av naturen. …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

… forståelsen av de demokratiske ideene kunne formidles direkte ved at elevene selv er med på å styre skolen og har innflytelse på sin egen situasjon.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Framhald med uformelle munnlege aktivitetar. Framføring av tekstar. Dansk og svensk.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 1.-3. klasse

… historie. Frå historia til heimstaden. Levekår og arbeidsdeling i kvardag og helg. Mytar og segner. Høgtidsdagar. Om dei fyrste menneska. Steinalder. Jeger- og samlarsamfunn. Jernalder.

Kapittel 1:

… forbindelse med disse økonomiske aktivitetene har det vokst fram institusjoner som f.eks. markeder og pengevesen. Faget samfunnsøkonomi omfatter også kunnskaper om slike institusjoner og sentrale …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… ulike teorier om årsaker til arbeidsledighet og prisstigning, kjenne til årsaker til ujevn fordeling av inntekter og kunne gjøre greie for hvordan økonomiske modeller blir …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… skal 7a ha kjenskap til de viktigste prinsippene og lovene som den norske velferdsstaten bygger på 7b kunne gjøre rede for lov om sosiale tjenester …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

… korleis europearane oppdasamarbeid, slik som arbeidet i Nordisk råd, ga og koloniserte andre verdsdelar, og dei Europarådet og EU, og korleis dei verkar på skal …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

… Luther, Gutenberg og boktrykk jarkunsten, Galileo Galilei, Peter den store, renessansen og slavehandel desse områda, for Europa og for vårt eige land. Bli kjende med …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

… å lære om dei viktigaste hendingane på vegen mot samlinga av Noreg til eitt rike. Arbeide med og utforske samfunnsutviklinga i Noreg og Norden frå …

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget

- gjere greie for idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og beskrive følgjer dette fekk for den demokratiske …

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Velferdsstat og menneskerettigheter

Hovedområdet velferdsstat og menneskerettigheter handler om velferdsstatens prinsipper, lover og politiske styring, og velferdsstatens utfordringer i nåtid og framtid. Menneskerettighetenes stilling i Norge inngår også …

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Arbeidsledighet og økonomisk politikk

Hovedområdet arbeidsledighet og økonomisk politikk dreier seg om ulike årsaker til arbeidsledighet og hva slags økonomisk politikk som kan motvirke arbeidsledighet. I tillegg handler hovedområdet …

Om faget › Kjerneelementer

Sosialisering og medborgerskap

Om faget › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

… sosialt samspill og kommunikasjon. Det handler om hvordan sosial bakgrunn og sosialiseringsprosesser påvirker identitet, levemåte og egen velferd. Det handler også om å reflektere over …