Fagstoff emne

III maa desuden Læreren 1 Gang maanedlig give et historisk Emne til skriftlig Behandling paa Skolen.

2. Hellas.

… perserkrig og den korintiske krig. Tebens opkomst. Epaminondas. Filip av Makedonien. Demostenes. Chæronea. Aandelig og materiel kultur. Sofistene. Sokrates. Den græske filosofi. Literatur og kunst. …

MÅL

… — Sverige selvstendig (Christian II og Gustav Vasa). — Luther, reformasjonen i Danmark og Norge, Norge blir en provins (1536). — Sagbruksdrift, handel, nye byer. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Jul: Arbeid i heimen føre jul. Julenek, juletre.

11. Minstekrav.

… eneste husdyr. Klær av dyreskinn. Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku …

… tar en i 2 avdelinger. I klasse II tar en prøve i verdenshistorien inntil omkring 1870; i klasse III tar en prøve i det øvrige …

Arbeidsplan.

Av den kunstreproduksjon-samlinga som skolen har eller rår over i samarbeid med t. d. folkebiblioteket, kan ein hengje opp i arbeidsromet reproduksjonar som viser ei …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne

Andre høvelege emne er «lengdesnitt» gjennom historia, dagsaktuelt i historisk lys, konfrontasjon med historia gjennom tekster, biografiske emne og emne frå folkeminne, kunst, litteratur, musikk; …

VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t).

3. Den store franske revolusjon og Napoleons-krigene. Wienkongressen.

V. Plan for 5. skoleår: › 1. Pensum:

9. Nedgangstider for landet. Den store mannedauen. Kalmarunionen.

IV. Plan for 4. skoleår.

… de feltene de har gjennomgått i samfunnsfagene. Eks. fra historien: Hvordan bodde steinaldermenneskene ? Hvordan drev de jakt og fiske? Hva er en helleristning? Hvordan …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… Europa : Enevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjon. Napoleonstiden. Nasjonale bevegelser. Italias og Tysklands samling. (Epoke). Samfunnet avspeilet i kunsten: Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. (Epoke). Fra …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… lære å lese : Analfabetisme. Skole. UNESCO. Kampen mot sykdom og nød: UNICEF. WHO. Redd Barna. Røde Kors. Kampen mot sult og underernæring: Utviklings-land. Hjelpetiltak. …

MÅL

… kjennskap til den kulturarv vi har i stadnamn, nemningar, ord og vendingar, å gi elevane noko kjennskap til norrøn kultur, litteratur, tru, sed og skikk.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

… lette, og innhaldet må vere eigna til å vekkje interesse. Ei av dei mindre ættesogene kan tene dette føremålet. Det kan vere verdt å prøve …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… medisin osv. Det nye verdsbiletet. Meksikanske kulturar: Mayafolket. Aztekarane. Mytologi. Bygningskunst. Handverk. Inkaindianarane: Samfunnsliv. Styreform. Handverk. Afrikanske kulturar: Førhistorisk kunst. Folkegrupper. Kulturformer. Gamle rike. Noreg …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… India. Kolonisering. Moderland og koloniar. (Epoke.) Omveltingar i Europa: Einevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjonen. Napoleonstida. Nasjonale rørsler. Samling av Italia og Tyskland. (Epoke.) Samfunnet speglar …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Kva gjev reindrifta oss ? Noko av føremålet med å følgje årsrytmen til reinen må vere å få fram korleis dyra er avhengige av og …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

1.10 Økologisk forståelse og internasjonalt medansvar Utnyttelsen av naturen har i mange henseender utartet til rovdrift.

I. Nordens historie

163 omfang, også geografisk. Man kan f.eks. velge å studere overgangen fra antikken til middelalderen i sin fulle bredde, eller utviklingen fra føydalisme til kapitalisme. …

A. KJERNESTOFF

Tilhøvet mellom sendar og mottakar i aviser og andre massemedium objektivitet og påverknad kritisk vurdering av innhald og bodskap

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… til 1750: Utviklingslinjer, Egypt, Hellas, Romarriket. Folkevandringar. Mellomalderen. Striden pave-keisar. Reformasjonen. Einevelde. Opplysningstid. Omdanning og ekspansjon: Europa frå 1700-talet til fyrste verdskrigen. Økonomiske, sosiale, politiske …

SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT

… Det er naturleg å starte med ei enkel innføring om det samiske samfunnet i dag, og etterpå gå over til ei meir heilskapleg handsaming av …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… del. Krig, okkupasjon og frigjering. Det moderne Noreg: Utviklinga etter 1945. Framveksten av velferdsstaten. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Parti og regjeringar. Verda og Noreg: …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

… i landet vårt. Lære om samanhengar mellom idear og krav bak den amerikanske fridomskampen, den franske revolusjonen og den norske grunnlova -vinne innsikt i korleis …

Kompetansemål › Språk og kultur

- drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag

Kompetansemål › Inntektsfordeling og miljøproblemer

- gjøre rede for forskjeller i inntekter og økonomisk vekst mellom ulike land

Kompetansemål › Renessanse og forklaring

- diskutere ulike synspunkter på reformasjonens betydning for den kulturelle og økonomiske utviklingen i Europa

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Underveisvurdering

… viser og utvikler kompetanse når de bruker samfunnsøkonomisk metode og analyse til å få innsikt i og forståelse av ressursbruk, fordeling, makroøkonomi og økonomisk politikk.