Fagstoff emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

Vilhelm I af Preussen og krigen med Danmark 1864 og Østerrig 1866.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Landsmaal, oldnorsk ete. I omtrent 20 timer i 1ste halvaar fortsættes med gjennemgaaelse af litteratur paa landsmaal. Desuden læses nogle folkeviser og andre bygdemaalsprøver.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Albrekt af Mecklenburg og adelens voksende magt i Sverige.

Ved repetisjonen av det samlede pensum som skal legges op til middelskoleeksamen må mest tid ofres på de kulturhistoriske og i sine følger viktigste begivenheter.

I. Mål.

Opplæringa skal og gjeva elevane noko kjennskap til dei sosiale tilhøva og den strid desse tilhøva har ført til gjennom tidene.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… Grunnmur, selve bygningen, tak m. m Byggematerialer, byggearbeider. Større bygninger. Skoler. Posthus. Telegrafbygning. Kirke. Fabrikker. Brannvakt m. fl. Gater. Torg. Renhold. Politi. I sjøbyer: Havn, …

I. Mål.

2 Dei fleste namn og årstal som høyrer til minstekrava for kvart klassesteg, og som finst i arbeidsplanen for skuleåra, bør elevane kunna når skuleåret …

Arbeidsplan.

Arkeologiske og lokalhistoriske oppgåver bør ein gje slik at eleven kan byggje på fortidsminnesmerke i muséum og ute i marka, på bilet-tilfang, historiske dokument og …

I den sammenhengen kommer ekskursjoner på tale, til f. eks. faste forhistoriske og historiske minnesmerker i omlandet, muséer, bedrifter, institusjoner for næringsliv, sosialt og kulturelt …

Arbeidsplan.

Mellom høvelege emne kan ein nemne: emne frå arkeologisk gransking og stadnamngransking, seremne frå kultur-, kunst- og samfunnsliv både i mellomalderen og i nyare tid, …

I. Mål.

… i samfunnskunnskap skal ta sikte på en bredest mulig innføring i det samfunn elevene møter; — fra familien og bygdeeller bysamfunnet til statssamfunnet og verdenssamfunnet.

MÅL

Undervisninga i samfunnskunnskap har til oppgåve å gje elevane orientering om ulike grupper og samfunn, om samarbeid og konfliktar i heim og skole, i nærsamfunnet, …

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Når man skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f. eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse …

2. MÅL

- utvikle forståing for samanhengane mellom politiske, kulturelle, økonomiske og sosiale forhold, for at menneskesamfunnet har naturen som livsgrunnlag, og for dei faktorar som er …

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Dei bør få innsyn i kva næringslivet har å seie for lokalsamfunna og for landet, og korleis det spelar saman med og avheng av næringsliv …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thranebevegelsen.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Arbeidet med dette hovedemnet må hjelpe elevene til å forstå hvordan familie og samfunn innvirker på enkeltmenneskets livssituasjon og får betydning for identitetsutvikling og tilhørighetsfølelse.

Læreplan i antikkens kultur › Om fagene

Kunnskap om antikken åpner for nye perspektiver på samfunnet og politiske institusjoner og en forståelse av demokratiets opphav som styreform i dag.

Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst

De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold