Fagstoff emne

78 av 92 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 92 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1899	Undervisningsplan for gymnasiet (1899)	Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. … sociale bevægelses tid). Frankrig: Kommunen i Paris. Forfatningen af 1875. Hærreformen og oplysningsvæsenet. Kolonialpolitik Partierne. De øvrige romanske lande (Italien, Spanien, Portugal). Tyskland: Keiserdømmets forfatning. …	Historie	1903 s. 53 NB
		«I omtrent 20 timer i 2det halvaar læses af en bog som Nygaards „Oldnorsk læsebog for begyndere“ ca. 20 sider efter den plan, som i»	Norsk	1903 s. 18 NB
		Alle 709 sitater
1925	Middelskolen (1925)	«elevene får anledning til å fortelle et stykke i sammenheng eller (hvor stoffet er vanskeligere eller innholdet resonnerende) til å gi et fyldig og sammenhengende»	Historie	s. 39 NB
		Alle 78 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	IV. Arbeidsplan for skuleåra. Læraren må stendig la borna samanlikna med dei tilsvarande tilhøva i dag, og ein let borna teikna nokre av dei gamle tinga jamsides med dei …	Historiei planen: Soge	1964 s. 85 NB
		I. Mål. … 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi 1 det de leser og å kunne …	Norsk	1957 s. 46 NB
		« Dei fleste namn og årstal som høyrer til minstekrava for kvart klassesteg, og som finst i arbeidsplanen for skuleåra, bør elevane kunna når skuleåret sluttar,»	Historiei planen: Heimstadlære	1954 s. 78 NB
		Alle 4755 sitater
1950	Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)	Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: Den litteraturen som ein kan arbeida seg gjennom på norrønt mål, er ikkje stor, og vil vel sjeldan kunna blir meir enn minstemålet, men bør …	Norsk	1959 s. 26 NB
		Ved den skriftlige avgangsprøven i realskolen skal eksaminanden på hovedmålet skrive en stil av fortellende, skildrende eller lettere resonnerende art, og på sidemålet gjengi et …	Norsk	1959 s. 23 NB
		Pensum. B. Ein les 4 obligatoriske epokar: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon.	Historie	s. 68 NB
		Alle 587 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	I. Mål. › 11. Samfunnsfagene og andre fag. De utgjør til sammen et sentralt danningsfelt i den 9-årige skolen.	Historiei planen: Samfunnsfag	s. 159 NB
		«Særlig vil det ha nær tilknytning til samfunnskunnskap når det gjelder slike områder som privat og offentlig økonomi, private rettsforhold, prisdannelse, budsjett-oppstilling, sparing o. likn.»	Samfunnsfag	s. 159 NB
		IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning. Stoffet bør helst være fordelt på hovednæringene — jordbruk, skogbruk, industri, skipsfart, handel, fiske, fangst.	Norsk	s. 67 NB
		Alle 1027 sitater
1971	Mønsterplan for grunnskolen, midlertidig utgave (1971)M71	VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn Det gamle Egypt: Samfunnsliv. Styreform. Nilens betydning. Byggverk. Kunst. Mytologi.	Samfunnsfag	s. 204 NB
		Alle 941 sitater
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER Gymnaset skal bidra til å utvide kjennskapet til og forståelsen av de kristne grunnverdier, vår nasjonale kulturarv, de demokratiske ideer og vitenskapelig tenkemåte og arbeidsmåte.	Generell del	s. 3 NB
		Alle 602 sitater
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … i framtida. 7. klassesteget Verdsrommet : Planetane, solsystemet, verdsrommet. Jorda: Form, storleik, land, kart, kartanalyse. Naturfolk - kulturfolk: Jegerfolk, fangstfolk, nomadar. Dei største etniske folkegruppene. …	Samfunnsfag	1980 s. 183 NB
		Alle 2611 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	I. Nordens historie 1. De store oppdagelser Økt samkvem mellom verdensdelene, handelsimperialisme	Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag	1985 s. 162 NB
		«slik at han kan gje att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk og tematisk samanheng og avgjere kva for genre det høyrer til.»	Norsk	s. 28 NB
		2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF … og i verden Skog som ressurs KyT Avvirkning og skogskjøtsel. Industri knyttet til trevirke. Kjenne til områder som er særlig produktive mht. organisk materiale. Havet …	Samfunnsfag	1992 s. 398 NB
		Alle 3005 sitater
1985	Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85	KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse Sjukdom og helsevern i ulike samfunn: Døme frå norsk historie. Litt om den norske velferdsstaten i dag. Samanlikning mellom i-land og u-land.	Historie	1986 s. 204 NB
		Alle 1042 sitater
1987	Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87	KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideologier.	Samfunnsfag	1991 s. 236 NB
		KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE Menneskerettighetene: Verdenserklæringen – idealer og virkelighet. Frihets- og fredsbegrepet. Enkeltmenneskers, organisasjoners og staters arbeid.	Samfunnsfag	1991 s. 239 NB
		KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KROPP OG HELSE Det henger også sammen med andre hovedemner i denne planen og emner i andre fag som tar opp samliv mellom mennesker.	Historie	1991 s. 222 NB
		Alle 551 sitater
1996	Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97	MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene - bli kjende med framståande menn og kvinner frå europeisk mellomalder som til dømes Karl den store, Gange-Rolv, Frans av Assisi og Jeanne d'Are. Bli …	Historiei planen: Samfunnsfag (6. klasse)	s. 182 NB
		MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Individ og samfunn … arbeide med barna sine rettar, korleis dei blir utvida med alderen, høyre om at alle menneske har visse felles rettar, arbeide med konfliktar og drøfte …	Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag (3. klasse)	s. 180 NB
		NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter Fordypningsområder kan være lokale forfattere, litteratur, ungdomskulturelle ytringsformer, leiker, historisk stoff, språk, f eks dialekt, sosiolekt, språkendring, navnegransking, f eks stedsnavn og slektsnavn, navneskikker, teater …	Norsk	s. 302 NB
		Alle 453 sitater
2019	Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20	Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden	Historie	s. 9 Udir
		Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Underveisvurdering … finner og kritisk bruker historisk materiale i refleksjon og argumentasjon til å konstruere historiefortellinger. Elevene utvikler og viser videre kompetanse når de presenterer ulike perspektiver …	Historie	s. 11 Udir
		Alle 1044 sitater

78 planer i opptellingen

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 185 sitater
M87 – samiske planer 359 sitater
R76 – samiske planer 91 sitater
M87 – tegnspråk og hørselshemmede 9 sitater
R94 – språklige minoriteter 41 sitater
R94 – samiske planer 257 sitater
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 116 sitater
L97 – språklige minoriteter 44 sitater
Det samiske læreplanverket (L97S) 401 sitater
LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 157 sitater
LK06 – språklige minoriteter 52 sitater
LK06 – samiske planer 982 sitater
LK20 – språklige minoriteter 69 sitater
LK20 – samiske planer 434 sitater
LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 100 sitater
LK20 – voksne 73 sitater

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (10)