Fagstoff emne

… historie virkelig er“ ved at fremholde begivenhedernes sammenhæng og de fremtrædende personers betydning for udviklingen. Mest indgaaende skal fædrelandets og den nyere tids historie behandles, …

IV. Literaturhistorie.

Maalet er at elevene paa en med hensyn til indhold og form tilfredsstillende maate kan skriftlig behandle opgaver passende for deres alder og utvikling.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Skriv alle de uttrykk du kjenner om været.

11. Minstekrav.

Dei levde av jakt og fiske (hjort, elg osb.).

III. Rettleiing.

… film om det er råd), ymse slag ting og modellar, litteratur til utfyllande lesing (klassesett), handbøker (einskilde eksemplar) o. a. Har ein høve til det, …

IV. Gamalnorsk.

Ein kan leggja hovudvekta på den nyare og den nyaste litteraturen, men ein bør førebu ei meir grundig litteraturhistorisk gjennomgåing ved å ta lettare tekster …

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

3. klasse (1 time). Ein byrjar med prosastoffet, og les så langt ein rekk. Av dette skal 50 sider vera pensum.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Stoffet bør helst være fordelt på hovednæringene — jordbruk, skogbruk, industri, skipsfart, handel, fiske, fangst.

I. Mål. › Generelle merknader.

… minner som kan gi stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder, bronsealdersrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, kirkebygg fra …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Obligatorisk arbeidsstoff er: Individ og samfunn, Politiske prosesser og rettsvesen, Økonomi og arbeidsliv, Fred og sikkerhet.

I. Nordens historie

Med en hovedvekt på endringsfaser vil en nærme seg epokelesningen, i særlig grad dersom en velger faser som dekkes av epoker i det eksisterende læremateriell, …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… (Elevar som har følgt emnelista for språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar på det 2. årssteget, kan sløyfe arbeidet med språkhistorie på det 3. årssteget, …

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 4.-6. klasse

Nedbryting: Krinsløp i naturen. Nedbryting av ulike stoff, resirkulering og attvinning.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Det moderne Noreg: Utviklinga etter 1945. Framveksten av velferdsstaten. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Parti og regjeringar.

Mål

Somme av hovudemna representerer ei større stoffbreidd enn andre, til dømes menneske og samfunn før oss, Noreg og Norden. Geografi, Europa og andre verdsdelar, livsformer …

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Også på ungdomstrinnet skal variert, «fri», skriving ha en viktig plass, og elevene får etter hvert prøve seg på noveller og andre genrer som de …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › NORGE OG NORDEN

Det er viktig å få fram hvordan ulike områder i Norge er avhengig av hverandre, og å vise det omfattende samarbeidet med nordiske naboland.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA

Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Kolonier og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjoner. Naturgrunnlag og levekår. Ressurser og ressursfordeling. Økologiske endringer. Helse og …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… for barn med flyt, sammenheng og forståelse for innholdet og beskrive egne litteraturvalg skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift skrive fortellinger, dikt, brev og …

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

Videre skal elevene reflektere over hvordan politikk, konflikter, økonomi, teknologi og ressursbruk sammen virker og påvirker grupper i samfunnet.