Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Athens fald. Spartas hegemoni. De 30 tyranner. De titusendes tog. A perserkrig og den korinthiske krig. Thebens opkomst. inondas. Filip af Makedoni D th Chæronea.

… kan læreren lægge efter eget skjøn indenfor de omraader som han har gjort til gjenstand for et specielt eller studium og hvor han derfor føler …

11. Minstekrav.

Dei som var førarar på tinget, var sume stormenn, hovdingar som åtte mykje gods, rådde over mange tenarar som dei kunne væpna og møta fram …

Pensum.

Boka skal gje eit grunnrit av norsk styreskipnad, styringsverk og samfunnsbygnad, noko om privatretten, ei rettleiing i bruk av statistisk materiale og ei innføring i …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Av den kunstreproduksjons-samlinga som skolen har eller rår over i samarbeid med t. d. folkebiblioteket, kan ein hengje opp i arbeidsromet reproduksjonar som viser ei …

I. Mål. › Generelle merknader.

Det er om å gjøre å konkretisere undervisningen i samfunnskunnskap, f. eks. ved å vise konsekvensene av et stortingsvedtak for hver enkelt av elevene.

IV. Plan 1.

… engelsk, og innskrenke seg til å gjøre elevene kjent med ordklasser, setningsdeler og hovedog bisetninger. Ortografi og tegnsetting kommer med i forbindelse med skriftlige arbeider …

Samfunnskunnskap (2 t.).

I tillegg til pkt. 6. Priser og lønninger, levekostnadsindeks føyes pkt. 8 fra 8. skoleår: samvirke blant forbrukere, produsenter og i byggebransjen.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Sentrale begreper og sammenhenger i samfunnsøkonomien

Som en avslutning på avsnittet er det naturlig å se nærmere på sammenhengen mellom økonomisk vekst og velferd.

Del 1 › FORORD › 2. SKOLEN OG SAMFUNNET

Skolen kan blant annet gi bidrag til det lokale samfunnet ved at dens lokaler og utstyr blir stilt til disposisjon for voksenopplæring, etterutdanning, idrett og …

I. Nordens historie

Et studium med vektlegging av spesielle historiske endringsfaser bundet sammen med mer sammenfattende oversiktslesning betinger en vidtgående frihet i stoffutvalget i forhold til eksisterende lærebøker.

2. MÅL

- tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og …

1.-6. KLASSE

Ein viktig føresetnad for dette er at elevane får kunnskap om seg sjølv, heimen, levevis og samfunnstilhøve før og no, og om kulturen og korleis …

KVARDAGEN FOR BARN

Heimkunnskapsstoff er teke inn på 1.3. klassesteget, elles må spørsmål om heim og familie sjåast i samanheng med fagplanen i heimkunnskap.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › NORGE OG NORDEN › 4.-6. klasse

Styringsverk og samfunnsliv: Det lokale demokratiet. Lags- og foreningsliv. Organisasjoner. Oversikt over det nasjonale styringsverket og vårt politiske system. Det norske forsvaret. Fredsbevarende innsats. Beredskap. …

INNLEIING

Stoffutvalet bør byggjast opp med progresjon frå dei små forteljingane til dei store, der ein etter kvart inkluderer historia om litteraturen sjølv.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 5., 6. og 7. trinn når de leser kortere og lengre tekster i ulike sjangre og samtaler …