Fagstoff emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… det filosofiske og religiøgse omraade (dogmet om pavens ufeilbarhed). Videnskaberne og kunsten. Næringsveie (kolonialpolitik) og samfundsforhold (den sociale bevægelse). De nordiske riger efter 1814. a. Norge. Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november. Norge begynder som selvstændig stat. Vanskeligheder. Forholdet mellem konge og storting. Bodøsagen. Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 24. …

Mest indgaaende skal fedrelandets og den nyere tids historie behandles, forat elevene kan vinde nogen forstaaelse av vor egen tid og det samfund hvori de senere skal optræde som aktive medlemmer.

MÅL

de viktigste personer og hendinger i fedrelandshistorien, 2. de hendinger i verdenshistorien som har hatt mest å si for vår egen historie.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

6. Grammatikk: Bøyingsformer av substantivet i entall °9 flertall.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Ordklasser: Pronomen ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei gmse eigedomspronomen, relativt pronomen som, ubundne pronomen (N: all og nokon — B: all og noen).

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… konfirmasjon, folkeopplysning. Noko omstendelegare om Hans Nielsen Hauge sjølv. Religiøs forkynnar og økonomisk føregangsmann. e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet. Det norske sel- skapet i København. Nordmennene tek til å kjenna seg som eit serskilt folk. f. Ufreden med England 1807 — It og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår. Sambandet …

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

Boka bør gje eit stutt utsyn over lydlære, formlære og setningslære, såleis at elevane kan få stø kjennskap til dei former som blir bruka i vanleg prosa.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

… språkhistorie. 5. Dei skal kunna skriva om emne som høver for alderen og vokstersteget deira. Norskopplæringa fell da i desse faggreinene: a) Lesing av norsk litteratur (bokmål, nynorsk, gamalnorsk). b) Litteraturhistorie. c) Språkhistorie. d) Lesing av dansk og svensk litteratur. e) Øvingar i rettskriving og setningsanalyse i begge målformer, øvingar i formlæra i sidemålet, øvingar i teiknsetjing. f) Øvingar i …

II. Litteraturhistorie. › Innledning › 2. klasse

Hovedvekten legges på gjennomgåelsen tv de viktigste norske næringer: jordbruk, skogbruk, fiske og fangst, industri og håndverk, varehandel, samferdsel, bank og kredittvesen, forsikringsvesen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Skolelov, læreplan, ordensregler, instruks, (elevråd, lærerråd, klasseråd, samarbeidsutvalg osv.).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… ( Laugsvesen. ) Ridderskoler. Barneskoler. (Omgangskoler.) Katedralskoler. Klosterskoler. Kunst. Bildende kunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personer gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. De store oppdagelser (Marco Polo 0.a.). Nye handelsveier. (Krydderveien fra India.) Nye varer for europeerne. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personer.) Teknikk og vitenskap. Betydningsfulle oppfinnelser/oppdagelser før og nå. Tycho Brahe Galileo Galilei Isac Newton Thomas Edison James Watt Guglielmo …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Folkevandringer: Hunerstormen. Germanske folkevandringer. Germanske riker. Den arabiske folkevandring.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Elever som ikke har nådd den kompetansen de har behov for i løpet av normal skoletid, skal ha anledning til å komplettere opplæringen i det eller de fag hvor det er aktuelt.

D. Kriminologi

- Straffereaksjoner, begrunnelse for straff Internasjonal politikk 3 A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters atferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll

2. MÅL

å setje elevane i stand til å lese og skjøne vanleg islandsk prosa å setje elevane i stand til å gi ei grei og god omsetjing til moderne norsk av slik prosa å setje elevane i stand til å oppfatte og skjøne enkel islandsk daglegtale å gi elevane kjennskap til oppbygginga av det islandske språksystemet og dei særdraga som merkjer …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

207 Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) . De som hjelper oss. Politivesen (trafikk, ulykker, ro og orden, forbrytelser) . Brannvesen (varsling, telefon, brannmelder, slokkingsmåter. Hva som kan gjøres for å unngå brann). Post (brevets vei, porto, stempel, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Epoke.) Utviklinga av mellomfolkelege organ : Kongressar på 1800-talet. Tanken om skilsdom. Folkesambandet. Dei sameinte nasjonane blir skipa. Internasjonale problem i etterkrigstida. Fredsvernande aksjonar. Arbeidet for varig fred. (Epoke.) Det fjerne Austen : Kina og Japan - indre forhold.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… tre. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre-/fugle- og plantelivet er avhengige av kvarandre. Miljøvern. Tid og ver. Fordamping/fortetting. Termometer. Samfunnet : Arbeidsliv og samferdsel. Frå råstoff til ferdig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruve drift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (veg, gate, sjø, luft) . Industri. Større fabrikkar. Butikkar. Litt om ulike yrke. Organisasjonar for arbeidstakarar. Organisasjonar for arbeidsgjevarar.

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

2. Politikk A. Det politiske system Hva er politikk? Forfatninger, statsmakt og menneskerettigheter Ulike politiske systemer B. Politisk deltaking Valgordninger og representasjon Velgeratferd Partienes funksjoner, partisystemer

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

I undervisningen bør en ta opp spørsmålet om ideologienes funksjoner og deres forankring i ulike verdier.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

Interessekonflikt og verdikonflikt Statsmakt; staten som institusjon for konfliktløysing og regulering av interesser Ulike politiske system

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Elevene skal få oversikt over ressurser, nærings- og arbeidsliv i lokalsamfunnet, og eksempler på omforming fra naturressurser til praktisk bruk, for eksempel elektrisitet, olje- og gassproduksjon.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Tilhøva bør leggjast til rette for at elevane kan ta del i praktisk, internasjonalt arbeid gjennom å ha kontakt med barn, klassar og skolar i andre land og gjennom å arbeide med prosjekt, innsamlingsaksjonar osv.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Det er eit mål at arbeidet med litteraturen skal skape interesse for og glede over å lese litteratur Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon

- variere ordvalg og setningsbygning i egen skriving

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget

- gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for det norske politiske systemet lokalt og nasjonalt og drøfte hvilke utfordringer det norske demokratiet står overfor

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Å lese handler videre om å reflektere over hvordan verdier, holdninger og ståsted påvirker framstillingen av fortiden, og hvordan denne framstillingen brukes.