Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… død. Antonius og Octavian. Det andet triumvirat. Kampen mod aristokratiet. Actinm. Ænpgyptens erobring. Svækkelse af den religiøse følelse. Opdragelse. Den ciceronianske tids litteratur og kunst. Rom som keiserdømme. Den augusteiske forfatning, principatet. Fremgang for provinserne. Germanien. Mæcenas og Agrippa, den keiserlige familie. Den augusteiske tids litteratur; bygningskunst i Rom. De juliskklaudiske og de flaviske keisere, karakteristik af disse. Jerusalems ødelæggelse. …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

Forfatningen. Freden 1721. Hatter og Huer. Forholdet til udlandet. Indre udvikling (materiel og aandelig). Gustav III's statskup og reformer. Litteraturen og kunsten. Forfatningen 1789. De nordiske riger under de napoleonske krige. Slaget paa rheden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og Danmark Iøsnes. Krigen 1807 og Gustav IV's afsættelse og den nye forfatning. Karl Johan. Freden til Kiel. 3dje klasse. Den …

III. Det mundtlige foredrag.

a. Det almindelige bokmaal: Der læses et utvalg av poesi og prosa av den nyere literatur fra Wergeland av, dels mere indgaaende, dels mere kursorisk, i regelmæssig 2 timer uken.

2. Lesning.

2. Lesning. Det almindelige bokmål og landsmålet. (Se ellers under 3. skoleåret). 3. Skriftlige øving er. Stiler som gjengir det barna taler i sammenheng. Stilene må være lette og bli godt forberedt. Av og til skriver barna små brev. — Avskrift på skolen og til heimearbeid, og diktater. Rettskrivningsøvingene må være lagt efter en fast plan.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Verbets tider i passiv l . Sideordnede setninger. Hovedsetning og bisetning.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Hardår og jobbing, g. Kielf reden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17. mai 1814) : Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Våronn og våronnreiskap: Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. Meitemakk.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.). › 1. De to verdenskrigene.

1. De to verdenskrigene. 2. Etterkrigstida, internasjonalt samarbeid (FN) og konfliktstoff. Særlig vekt på utviklingen i Asia, Afrika og Sør-Amerika.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En fortsetter med skriftlige øvinger i sidemålet for å øve inn rettskrivning, formverk og ordtilfang.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.). › 4. Levevilkårene i Norge på 1800-tallet.

4. Levevilkårene i Norge på 1800-tallet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… av maten. Enkel menylære med praktiske eksempler. Ernæringslære. Munnhygiene. Klærne våre. Sosiale tiltak i velferdsstaten. (Barnekontroll, helse- og tannlegetjeneste i skolen, sykehus, eldreomsorg, trygdeordninger.) Rettssamfunnet: lover, lovbrudd, straff. Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Humanitært arbeid. Samfunnet og den enkeltes plikter og ansvar over sine medmennesker. Vårt forhold til de funksjonshemmede, gamle og syke. Mennesket som …

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Dei to siste åra i grunnskolen kan elevane velje å lese somme lærebøker på sidemålet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Norrøne utferder: Handelsferder. Vikingferder i aust og vest. Vikingrike. Utvandring og landnåm. Oppdagingar.

LÆRESTOFF

Alt på barnetrinnet bør elevene få noe kjennskap til kommunen og de kommunale oppgaver. På ungdomstrinnet bør de få en bredere oversikt.

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Disse må også behandles ut fra sine egne forutsetninger.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Spørsmål om hva som er fred og sikkerhet fører over til hva som gir fred og sikkerhet Det kan være naturlig å vise hvordan det internasjonale samfunn på en grunnleggende måte skiller seg fra etablerte statsdannelser når det gjelder hva som er årsaker til konflikter, hvilke midler som eventuelt blir tatt i bruk og muligheter til å løse konflikter.

Del 3 a › 2. MÅL

… kulturelle variasjoner Hva kjennetegner samfunn? Endringer og stabilitet som samfunnsfenomener — utvikling Hva er kultur? Religion som kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — …

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… Reformasjonstid. Enevelde. Økonomisk og sosial utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturalhushold til pengehushold. Utskifting og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvik- ling, folke flyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvik- ling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thrane-bevegelsen. Samefolket: Samenes situasjon i den …

LITTERATUR › 4.-6. klasse

Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, gamle og folkelitterære diktleker, ordtak).

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Utviklingslinjer fra de eldste tider til 1860: Steinalder. Jernalder. Norge kristnes. Storhetstid. Reformasjonstid. Enevelde.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

– kjennskap til talemålet i forhold til de to skriftspråkene

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… og lokalt 1b kjenne til domstolsystemet og kunne noen årsaker til kriminalitet 1c kjenne til hva de politiske partiene står for 1d kunne gjøre rede for hvordan politisk innflytelse oppnås gjennom valg, partiarbeid, organisasjoner, aksjoner, massemedier og uformelle kanaler 1e kunne drøfte hvilke krefter som truer demokratiet, og hva som kan gjøres for å ta vare på og videreutvikle det …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… organisasjoner i det internasjonale politiske systemet og kunne analysere aktørenes ressurser, deres innflytelse og makt, mål og virkemidler 5c kunne gjøre rede for og drøfte problemstillinger i tilknytning til internasjonalt samarbeid og konflikt om sikkerhet, økonomi, menneskerettigheter, miljø, utvikling og bistand 5d kunne gjøre rede for det internasjonale politiske systemets institusjoner, organisasjoner, rettsregler og avtaler Mål 6 Elevene skal ha …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Kunnskap om språk og kultur

I opplæringa skal elevane -arbeide med den nasjonale skriftkulturen fram til rundt 1850 og få innsikt i utviklinga av språk og skrift gjennom å arbeide med tekstar frå denne perioden.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden