Fagstoff emne

En hjælp til forstaaelsen av sammenhængen i dette vil det ogsaa være om man benytter et litet literaturhistorisk omrids.

4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Substantiv, ubestemt og bestemt, entall og flertall. Egennavn. Verbum i nutid og fortid og efter «har». Små bøiningsøvinger. Konjunksjoner, bare noen av de aller viktigste enda. Adjektiv. Pronomen. Subjekt, predikat, objekt, — lette eksempler fra tale og lesning.

MÅL

1. Norge i forhistorisk tid (til omkr. år 800).

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip seiv og førte ut varene sine. Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere skip også i fredstid. Norsk skipsfart begynner å spille en rolle.

III. Rettleiing. › 1. Våre besteforeldre si tid.

… i industrien. Ting som då vart laga mest handverkshøveleg, og no vert laga i fabrikkane. Handskomakaren og skofabrikken. Bakeri frå den tida — og nymotens brødfabrikk. Arbeidstida i dei dagar og i dag. g. Korleis folk ferdast då og no: Jarnvegen i den tida — og i dag. Dampskip i den tida og no. Hesteskyss — buss og bil. Roskyss …

Klasse II

Av litteratur leser en om lag halvparten av eksamenspensumet og ellers så mye som det blir tid til.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

I slutten av skoleåret les ein vanskelegare delar av pensumet.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Klassen leser ett klassikerverk, f. eks. blant disse : En av Bjørnsons bondefortellinger, Lic: Livsslaven, Kielland: Skipper Worse, Hamsun: Markens Grøde, Rølvåg: I De Dager, Bojer: Den siste Viking, Christiansen: To levende og en død, Tvedt: Madli und Apalen, Moren: Storskogen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

204 Metaller og metallurgisk industri : Mineralforekomstene. Gruvedrift — utnytting. Industri og håndverk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Post (brevets vei, porto, stempel, ombæring, pakkepost, rekommandering, postbanksparing, skjema for inn- og utbetaling) .

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder. Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Finsk bosetting i Finnmark og ellers i landet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

Dei rettar individet har som menneske og borgar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Samfunnsfag - Fagplan for geografi 400 K/T Arbeidsstoff 1 Kommentarer Energi som ressurs Forskjellen mellom fornybare og ikke fornybare energikilder. Sammenhengen mellom økonomisk utvikling og energibruk. Resirkulasjon og gjenbruk. Energiøkonomisering. Utbredelse og anvendelse. Fordeler og ulemper ved de enkelte energikilder bør tas opp. Olje og vannkraft bør studeres med vekt på norske forhold. Tradisjonelle energikilder Energi og energibruk i framtida …

A. KJERNESTOFF

- et utvalg av noveller og dikt et utvalg samtidsorienterende tekster.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Elevane bør også få bruke sin eigen dialekt og lære å forstå verdien av dialektane og av god munnleg språkføring.

VERDEN UTENFOR EUROPA

En må be- lyse fattigdomsproblemene i verden, med utgangspunkt både i fattige og rike lands situasjon og utvikling.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

Det er også et overordnet mål med planen å verne om samtaleformen og norsk talemål.

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… tekstelement: Sjangerlære knytt til lesing og skriving. Fleire verkemiddel som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Medvite arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklege samanhengar: Tilhøvet normalmål-dialekt. Språklege endringar over tid. Språk og påverknad. Språk og konvensjonar, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og framandt. Språk i ulike medium. Dataspråk.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur – norsk og fremmed.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… for Regjeringens, Stortingets, domstolenes og Sametingets oppgaver, sammensetning og organisering, og kunne drøfte hvilke roller de har i vårt politiske system 2b kunne gjøre rede for det parlamentariske prinsipp og diskutere hvordan dette prinsippet praktiseres i vårt politiske system 2c kunne gjøre rede for den statlige forvaltningens oppgaver og organisering og drøfte hvilken plass den har i vårt politiske system …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… statens rolle som konfliktløser og regulerer av interesser og kunne drøfte ulike synspunkter på statens rolle i samfunnet Mål 4 Elevene skal ha kunnskaper om ulike typer politiske systemer og kunne drøfte forutsetninger for et levende folkestyre i vår tid Hovedmomenter Elevene skal 4a kunne gjøre rede for karakteristiske trekk ved fler-, to-og ettpartisystem og presidentsystem kontra parlamentarisk system 4b …

UTDANNINGSPROGRAM

Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjonen Kompetansemål i faget

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Historieforståelse og metoder

- gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtiden

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og gi eksempler på hvordan mennesker påvirker klima og miljø, og dokumentere hvordan påvirkningene kommer til syne i nærmiljøet