Fagstoff emne

Fra andet Halvaar af Kl. II benyttes en mere udførlig Fremstilling af

Historie. › A. Fællesundervisningen.

45 Crassuss Krigen mod Sertorius. Gladiatorkrigen. Sjørøverkrigen. Sidste krig mod Mithradates. Den katilinariske sammensvergelse. Cicero. Cæsar. Det første triumvirat. Cæsar i Gallien. Anden borgerkrig. Cæsars diktatur og ordning. Cæsars død. Antonius og Octavian. Det andet triumvirat. Kampen mod aristokratiet. Actinm. Ænpgyptens erobring. Svækkelse af den religiøse følelse. Opdragelse. Den ciceronianske tids litteratur og kunst. Rom som keiserdømme. Den augusteiske forfatning, …

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Skrifter paa landsmaal medtages i passende forhold under det almindelige udvalg af nyere norske forfattere, som gjennemgaaes i gymnasiet.

I. Literaturlæsning.

Skolene har frihet til selv at gjøre utvalget og bestemme dettes omfang; det lægges ikke op til artium.

Under den almindelige grammatiklæsning paavises de vigtigste eiendommeligheter som særmerker landsmaalet, saaledes det vigtigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjøn, om substantivers, adjektivers, pronomeners og verbers bøining; at man i almindelighet bruker omskrivning med præposition istedenfor genitiv, o. 1.

3dje klasse: Man leser hvad der står tilbake av verdenshistorien og fedrelandshistorien; som innledning til »Norge efter 1814« gjennemgås hovedtrekkene av vår borgerlige samfundsordning.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

94 11. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeidarrørsla har framgang. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei og. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving. Fråhaldsarbeidet. 12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet på heimstaden og ellers —, alt med et slikt innhold og en slik form at barna lett forstår det og er glade i å lese det.

III. Rettleiing.

Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra vert Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den industrielle revolusjonen skaper.

I litteraturutvalget må alle viktige litteraturperioder være representert: norrøn litteratur, folkediktning, felleslitteraturen (ca. 50 s.), tiden etter 1830: Wergelandstiden, nasjonalromantikken, diktningen i vår egen tid.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

Arbeidet med grammatikken fortsetter i samarbeid med lærerne i fremmedspråkene.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En legger vekt på riktig språkbruk og innlæring av det sentrale i formverket.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.).

4. Det kommunale selvstyret. Aktuelle arbeidsoppgåver på heimstedet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Kampen mot sykdom og nød: Permanente problemer i verden. Hjelpearbeid. WHO. Andre organisasjoner. Aktuelle prosjekter. Naturkatastrofer. Flyktningeproblemer.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

229 Spesielt om Norge. Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid. (Nordisk råd, vennskapsbyer, …

I. Muntlige bruk av språket

En innføring i norske dialekter, som skal gi elevene innsikt i de viktigste dialekttrekkene, i hovedinndelingen av dialektene og i avgrensingen av de enkelte nordiske hoveddialektojnrådene.Noe av dette kjennskapet bør gis i sammenheng med arbeidet ned «pråkhistorie og med …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… kost. Rett samansett mat. Enkel meny lære med praktiske døme. Ernæringslære . Munnhygiene. Kleda våre. Sosiale tiltak i velferdsstaten. (Barnekontroll, helse- og tannlegeteneste i skolen, sjukehus, eldreomsorg, trygdeordningar.) Rettssamfunnet: Lover, lovbrot, straff. Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Humanitært arbeid. Plikter og ansvar som samfunnet og den einskilde har overfor medmenneske. Vårt forhold til funksjonshemma, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Regler for klassebesøk i barnehage, aldershjem, annen skole, fabrikk, bibliotek, museum, kirke, kino, teater. Hjem og familie. Da våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Passe små barn. Besøk hos gamle, syke, ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Samfunnet: Hjemstedet. Huset vi bor i : Husbygging. Rommene i huset og …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

206 Sommargjeting. Insektplaga. Gormflugene. Kalvemerking, kalveslakting. Stell av peskeskinn. Naturlege stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.19. Ein internasjonal organisasjon (T)

Her kan det vere tale om både private og offisielle organisasjonar.

Del 3 a › 2. MÅL

… problem Ressurser og finansiering. Regionale forskjeller Velferdsstaten — en myte? — De trygdedes situasjon. Folketrygden — Vanskeligstilte grupper/sosialomsorg — Trygdemisbruk/underforbruk SAMFUNNSKUNNSKAP II 3. årstrinn 1 Politikk Hva er politikk? — Det sosiale grunnlaget for politikk; felles og motstridende interesser kampen om makt, interessestrid og verdistrid, fordelingen av goder og byrder — Statsmakt, grunnlag, rettigheter og begrensninger — Ulike politiske systemer

VARIANT B

… må settes opp som et separat 2-timers kurs, er det mye som taler for å legge den politiske idéhistorien til 3. år. Variant B får derfor to alternative løsninger. Alternativ 1 - Politisk idéhistorie 2. år 2. årstrinn: Som Variant A i 3. år 3. årstrinn: Styrking av felleskurset i historie etter 1870 Alternativ 2 - Politisk idéhistorie 3. år

LITTERATUR

Det må være et rikt utvalg av både nynorske og bokmåls forfattere i den litteraturen elevene leser.

SIDEMÅLET

Dei skal få grunnleggjande kunnskap om ordbruk, setningar (verbal uttrykksmåte på nynorsk), rettskriving og hovudreglar i formverket, slik at dei etter kvart kan skrive samanhengande tekstar på sidemålet.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Lese og skrive

Dei skal lese og samtale om eit breitt utval tekstar, også elevtekstar, og lære å utnytte det ulike sjangrar byr på av ulike uttrykksformer.

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag

Formålet med opplæringen › 3. Prinsipper for skolens praksis

Elever som har behov for tilrettelegging utover det ordinære tilbudet, har krav på spesialundervisning.

Om faget › Kjerneelementer › Kulturforståelse og interkulturell kompetanse

Kjerneelementet kulturforståelse og interkulturell kompetanse handler om forståelse av likheter og forskjeller innad i og mellom kulturer.

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget skal også gi forståelse av ulike levemåter og perspektiver, og slik utvikle demokratisk medborgerskap i det mangfoldige samfunnet.