Fagstoff emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november.

Norsk.

7 norsk, landsmaalet og det almindelige bogmaal skrevne litteratur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskab til vort sprogs historiske udvikling og kjender litteraturens historie i …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… tider og på teoretisk studium vitenskap. Folkemengden øker voldsomt tilgangen på arbeidskraft også arbeidernes kår. Liberalismen Manchesterskolen. 3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger politiske sammenslutninger. Karl …

II. Minstekrav.

Heimstadlæra skal og gjeva borna noko kjennskap til grunndraga i geografien åt heimbygda og til det mest einfelte av soga hennar.

Pensum.

Med tanke på slike arbeid bør difor kvar skole kartleggje sitt omland og leggje ekskursjonsplanar som kan gje tildriv til vidare arbeid med emne som …

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

I samband med lesnaden av sogepensumet, Kongespegelen og anna lesestoff, bør ein gje elevane nøgnare opplysningar om gamalnorsk stats- og privatliv når tekstene byr høve …

I. Mdl.

En skal legge stor vekt på sammenhengen mellom naturforhold, bosetning og næringsliv.

I. Mål. › Generelle merknader.

Det er viktig å nytte ut det lokalhistoriske tilfanget som fins, f.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

165 Om jakt, fiske og fangst i steinalderen. Jeger- og fiskerfolk. De første jordbruksfolkene. Helleristninger. De første husdyra. 3. Bronsealderen: Livet på en bronsealderbuplass. Hvordan …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklassar. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store drag) . …

KULTURGEOGRAFI

1. Jordbruket i Norge Naturgeografiske forutsetninger, jordbruksgeografiske regioner, driftsenheter og eiendomsforhold, driftsmetoder, avkastning, økonomi og samvirke

I. Nordens historie

4. Kina fra ca. 600 til ca. 1400, mandarinstaten c) 1500-1770

I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

162 En bør ta hensyn til å få en sammenheng mellom epokene og få sammenheng mellom stoffet i verdenshistorien og Norgeshistorien.

SPRÅKLÆRE

Elevane bør få høyre døme på ulike slag talemål og dialektar, og dei må få syn for mangfaldet i norsk tale og utvikle respekt og …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

… levekår og levemåte. Stoffutvalget må tilpasses særtrekk i regionen. Fra de eldste tider til 1700-tallet: Utviklingslinjer. Omdannelse og ekspansjon: Europa fra 1700-tallet til første verdenskrig. …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG › 1.-3. klasse

Skolen - en arbeidsplass: Å begynne på skolen. Slik lærer vi, skolearbeid og hjemmearbeid. Klassemiljø, klasseråd.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Fra europeisk historie og verdenshistorie: For eksempel det gamle Hellas og Romerriket. Det kinesiske riket. Europa i høymiddelalderen og under de store oppdagelsene. Kolonisering.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Individ og samfunn

… -gjere seg kjende med skulen, kvifor vi har skule, og oppgåvene og rollene til dei som arbeider der. Samtale om reglar dei må følgje på …

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram › Formål

Faget skal fremme evnen til å bearbeide og vurdere historisk materiale og annen informasjon.

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida.

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

… jegerar og samlarar, ved å fantasere rundt dei første menneska som kom til landet vårt etter istida fortelje om samane, urfolket i Noreg, og om …