Fagstoff emne

Norsk. › III. Litteraturhistorie

læses efter en kortfattet lærebog, der giver en oversigt over den gamle norsk-islandske litteratur og derefter især dvæler ved fælleslitteraturen og den norske litteratur efter …

III. Oldnorsk.

Hvor det viser sig ønskelig eller nødvendig at dele undervisningen paa to lærere, bør dog disse altid paa bedste maate søke at samvirke baade med …

III. Rettleiing.

Den franske revolusjon og Napoleon (byrja 1789): Borgarane. Samfunnet i nytida mot adelen og prestestandet.

I. Litteraturpensum.

Av diktverka skal eitt vera frå norrøn litteratur (sagaomsetjing), minst eitt frå tida 1860—1890 og minst eitt frå tida etter 1890.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Til denne lesningen knytter læreren en del litteraturhistoriske opplysninger, men det er ikke nødvendig å ha noen litteraturhistorie.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Ung i dag : Foreldre og barn før og nå. Behov og forbruk hos de unge. Ungdomskultur. Ungdomsproblemer. Generasjonsmotsetninger. Ungdom i andre land.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

I byene: Samferdsel. Handel. Transport. Hovedstaden. Institusjoner. Landsstyre. Storbyen.

MÅL

… og skrift, — å utvide elevenes kjennskap til norsk språk, bokmål og nynorsk, og lære elevene å bli glad i morsmålet sitt, — å ta …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Mat til verdens milliarder: Befolkningsøkningen. Dagens og framtidens situasjon.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Samane: Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i Noreg i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg. Den gamle gudstrua til samane. Gravskikkar. Skattlegginga av samane. Finneferder. Birkarlar. …

I. Nordens historie

Eller lesningen kan konsentreres til avgrensede endringer, som f.eks. Romerrikets undergang, føydaliseringen av Vest-Europa, krisen i senmiddelalderen, 1500-tallets europeiske ekspansjon. 1600-tallets maktforskyvning i Europa, den …

D. Hydrologi › 1. Jordbruket i Norge

De følgende punktene 5 , 6 , 7 og 8 skal behandles med grunnlag i norske eller nordiske forhold og på de punkter hvor det …

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

I dette ligger også kunnskap om overutnyttelse og ressursknapphet, og at hva som faktisk er ressurser endrer seg med økonomiske og tekniske muligheter.

Mål

111 la elevane arbeide med litteratur på måtar som styrkjer identitetskjensla og gjev dei syn for historiske, sosiale og kulturelle samanhengar

7.-9. KLASSE

… å gje grunnleggjande kunnskapar om geografien og dei historiske utviklingsdraga til verdssamfunnet, slik at elevane betre kan forstå vår eiga tid og sjå samanhengen i …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

Omdannelse og ekspansjon: Europa fra 1700-tallet til første verdenskrig. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringer. Revolusjoner. Kolonimakter.

Kapittel 3: Vurdering

Elevar som tek 524-timarskurset i norsk (modul 1-4), skal opp til eksamen i norsk hovudmål skriftleg og norsk sidemål skriftleg etter vidaregåande kurs II.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… virkemidler 5c kunne gjøre rede for og drøfte problemstillinger i tilknytning til internasjonalt samarbeid og konflikt om sikkerhet, økonomi, menneskerettigheter, miljø, utvikling og bistand 5d …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Arbeidsstoffet skal i hovudsak hentast frå norsk (eventuelt nordisk) språk, litteratur eller massemedium.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg og drøfte fleirtalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoritetar identifisere grunnleggjande skilnader mellom …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Velferdsstat og menneskerettigheter

Hovedområdet velferdsstat og menneskerettigheter handler om velferdsstatens prinsipper, lover og politiske styring, og velferdsstatens utfordringer i nåtid og framtid. Menneskerettighetenes stilling i Norge inngår også …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne særtrekk ved norsk med andre språk og vise hvordan språklige møter kan skape språkendringer

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Underveisvurdering

Elevene utvikler og viser videre kompetanse når de presenterer ulike perspektiver på fortidige hendelser, og når de reflekterer over hvordan framstillinger av fortiden brukes og …

Formålet med opplæringen

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd …