Fagstoff emne

Som et rimelig kursorisk pensum for hele middelskolen finder man at kunne sætte 300 å 350 sider, hvorav en tredjedel landsmaal.

Dette utgjør 100 sider, hvorav en tredjedel skal være landsmål.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807 —1814. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei …

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

3. Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjø-landene og Norden.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… tek til å kjenna seg som eit serskilt folk. f. Ufreden med England 1807—lb og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår. Sambandet med

IV. Gamalnorsk. › Klasse I

I grammatikk nyttar ein lærebok både i hovud- og sidemålet.

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

q. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, med særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Norge blir ett rike: Folkevandring. Småriker. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. Utvikling av rikstanken.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonasområdet. Sørøst-Asia. Plantasjer. Naturfolk.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

En kan trekke inn befolkningsøkningen og forandringene i befolkningsstrukturen og særlige forhold i råstofftilførsel og produksjon, industrireising, handel og liknende.

EMNEPLAN › 2. klasse › 8. Forbrukersamfunnet

Reklame og forbruk Forbrukersamfunnets problemer, bl.a. ressursbruk, forurensning, miljøvern

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Kva vi bruker tømmeret til. Ein tømmerstokk fortel. Vår i skogen: Farleg is, isfiske. Snøsmelting og spiring. Skogbotnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Frå egg …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Epoke.) Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel …

MÅL

- å utvide kjennskapen til norsk språk, nynorsk og bokmål, og lære elevane å bli glade i morsmålet, — å ta vare på og styrkje …

2. MÅL

- gjennom ekstensiv lesning skaffe seg kjennskap til nyere norsk litteratur og noe kjennskap til noen av de norske klassikerne og de viktigste periodene i …

2. MÅL

- utvikle forståing for samanhengane mellom politiske, kulturelle, økonomiske og sosiale forhold, for at menneskesamfunnet har naturen som livsgrunnlag, og for dei faktorar som er …

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

… Elevene får etter hvert mer systematisk kjennskap til det som skiller de to skriftmålene, uten at det blir grammatisk drill og utfylling av ord i …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… med språk og tekst Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmålet ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og …

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning

Undervisningen må kople solid innsikt om naturens stoffer, krefter og arter med forståelse av hvordan sosial organisasjon og teknologi både løser problemer og virker inn …

Læreplan i historie og filosofi › Kjerneelementer › Søke kunnskap og innsikt

Videre handler kjerneelementet om innsikt i hvordan makt og vanetenkning kan virke begrensende på vår utfoldelse og hvordan mennesker har kjempet, og kjemper, for å …