Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Norge samles og kristnes (Harald Haarfagre, Haakon den gode, Olaverne) Danmark det mægtigste rige i Norden (Harald Blaatand, Sven Tjugeskjæg, Knut den mægtige).

IV. Literaturhistorie.

… Et utvalg av poesi og prosa av fremtrædende forfattere (Aasen, Vinje, Garborg og andre forfattere som bruker væsentlig samme sprogform) samt et par folkeviser, i …

Det parlamentariske styre i det 18de aarhundrede (konge, ministre, parlament).

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

I. Mål.

Undervisningen skal også gi elevene noe kjennskap til de sosiale tilhøve og den strid disse har ført til gjennom tidene.

IV. Gamalnorsk. › Serpensum i norsk (folkeminnelesnad) på norrønlina

Føremålet med denne lesnaden er å gjera elevane meir kjende med norsk folkedikting, gamal folketru, bygdeliv i eldre tid, og med sume av dei sermerkte …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

79 Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

På fjellet: Skiutstyr. Fjellvett. Årsaker til ulykker. Naturvern. Naturparker.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Klærne våre: Råstoffet. Tilvirkning. Priser. Bruk. Stell og reparasjoner.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Verden blir mindre: Samferdsel før og nå. Reisemåter. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblemer. Plassproblemer. Telekommunikasjoner. (Lengdesnitt).

EVALUERINGA

Kandidaten skal og kunne dokumentere god kjennskap til språkbygnaden i islandsk og kunne gjere greie for ordformer og andre språklege fenomen i den teksten han …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

185 Samane: Utbreiing og yrke i dag. Husflid. Samiske diktarar og kunstnarar. Kjende personar. Samiske organisasjonar.

MUNNLEG OPPLÆRING

Det vil også betre forståinga av dansk og svensk om dei les litt litteratur på desse språka.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gje att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk …

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

undervisning i språkkunnskap, med innarbeiding av viktige grammatiske begrep, innøving av sentrale formalkunnskaper, innføring i elementær stilistikk og drøfting av aktuelle språkproblem.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Elevane må få kjennskap til verdsfråsegna om menneskerettane og til organisasjonar som arbeider med internasjonale spørsmål.

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Befolknings- og bosettingsgeografi

Bosettingsmønstre og global befolkningsutvikling inngår også i hovedområdet.

… samfunn forklare skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati, og gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg samtale …

Læreplan i samfunnsfag › STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM – PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG OG SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI

Å kunne lese i samfunnsfag inneber å setje seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglege tekstar og skjønnlitteratur med stigande vanskegrad for å …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan religion og filosofi har blitt brukt til både å utfordre og å legitimere makt og samfunnsstrukturer, og lagt grunnlag for sannhets- …

Om faget › Kjerneelementer › Globalisering og bærekraftig utvikling

Kjerneelementet globalisering og bærekraftig utvikling handler om å forstå hvordan ulike samfunn har blitt og er knyttet sammen i et globalt system der makt og …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne hvordan demokratiet i antikken og demokratiet i vår tid har gitt mennesker ulike muligheter til demokratisk deltakelse