Fagstoff emne

De andre Timer anvendes paa den europæiske og især den danske Statshistorie.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

Vilhelm I af Preussen og krigen med Danmark 1864 og Østerrig 1866.

III. Oldnorsk.

Den bør derfor utfyldes med gode oversættelser paa bokmaal eller paa landsmaal (brudstykker av sagaer og av Kongespeilet; nogen digte av den Ældre Edda).

… 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling og aandslivet …

I. Mål. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Med den skriftlege analysen kan ein m. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i klassa kan og skjønar av det som …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

87 Nil-overfløyminga og utjamninga av flaumen krev samarbeid samskipnad. Statsmakt kongar (farao).

III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

… den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—1660: austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg.

IV. Gamalnorsk. › Klasse III (1 time)

Ein byrjar med prosastoffet, og les så langt ein rekk. Av dette skal 50 sider vera pensum.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En legger vekt på riktig språkbruk og innlæring av det sentrale i formverket.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Helg og høytid. Kirkeåret. Skikker og tradisjoner i forbindelse med høytidene. 17. mai. Fedrelandssanger. Naturen Planteriket. Kornsortene. Spiringsforsøk. Blomster inne …

ARBEIDSMÅTER › 4. klassetrinn).

Mat fra havet, behandling og anvendelse av fisk, umettede fettsyrer, marine oljer, tran.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

I andre emner prøver en å belyse utviklingen over en lengre periode i en viss del av verden.

D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem?

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Parker. Kjøp og salg. Forskjellige slags butikker. Betaling. Mål og vekt. Hos enflyttsamefamilie. Vi følger familien i ett år : Sommer. Familien kommer til sommerboplassen. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Epoke.) Omveltingar i Europa: Einevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjonen. Napoleonstida. Nasjonale rørsler. Samling av Italia og Tyskland. (Epoke.) Samfunnet speglar seg av i kunsten: Renessanse.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

En bør legge vekt på å finne likheter og ulikheter mellom bokmål og nynorsk når det gjelder ordvalg og ortografi. Men i dette arbeidet må …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… Eller b 2 Verk (romanar, skodespel frå det 18., 19. og 20. hundreåret) (Eventuelt korte tekstar (noveller, essay, sakprosa, dikt) i staden for verk.) (Dei …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… det som er sagt om norrønt mål nedanfor.) tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar

D. Beslutningsprosesser › 4. Samfunnsøkonomi

… og miljøproblemer Viktige samlebegreper, nasjonalbudsjett og nasjonalregnskap Penger og betalingsmidler Priser og inntekter Sysselsetting og konjunkturer Utenriksøkonomi Økonomisk politikk, økonomisk-politiske systemer EMNER TIL VALG (ettemne)

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. …

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Tekstane skal hentast frå nyare og eldre litteratur - lokal, nasjonal og utanlandsk.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

1.–3. klasse Historier fra: Min egen historie. Fra hjemstedets historie. Levekår og arbeidsde- ling i hverdag og helg. Myter og sagn. Høgtidsdager. Om de første …

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Gjennom små, enkle eksempler bli klar over skillet dialekt – nynorsk – bokmål.

INNLEIING

Stoffutvalet bør byggjast opp med progresjon frå dei små forteljingane til dei store, der ein etter kvart inkluderer historia om litteraturen sjølv.

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Formål

Ved å binde sammen kunnskaper om historie og filosofi med ferdigheter i historisk tenkning og filosofisk refleksjon kan programfaget historie og filosofi åpne for nye …

Kompetansemål › Språk og kultur

- lese og gjengi innholdet i enkle litterære tekster på svensk og dansk

Kompetansemål › Produksjon og arbeid

- forklare begrepet internasjonal arbeidsdeling og drøfte sammenhenger mellom produksjon og samfunnsendring i et globalt perspektiv