Fagstoff emne

MÅL › 1. Eineveldet (1661—1813).

… (sjølveigarar, husmenn). Den store norderlendske krigen. Tordenskjold og Carl den XII. — Konfirmasjon, skuleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Upplysningstidi. Struensee, Hans Nilsen Hauge. Norske sjølvstendekrav. …

IV. Arbeidsplan før klassene. › 3. klasse

… utformet plan. By: Bygninger: Grunnmur, selve bygningen, tak m. m, Byggematerialer, byggearbeider. Større bygninger. Skoler. Posthus. Telegrafbygning. Kirke. Fabrikker. Brannvakt m. fl. Gater. Torg. Renhold. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

76 Skurdonna. Reiskap bruka før og no. I 2. skuleåret har borna fått sett korleis kornet krydder og gror. No litt cm bløming og mogning. …

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

I samband med lesnaden av sogepensumet, Kongespegelen og anna lesestoff, bør ein gje elevane nognare opplysningar om gamalnorsk stats- og privatliv når tekstene byr høve …

b) Pensum er satt til 225 sider, derav 1/3 på sidemålet og 10 sider dansk og svensk litteratur.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

5. Plansjer for undervisningen i samfunnskunnskap (f. eks. skjematisk framstilling av kommuneadministrasjonen, statsadministrasjonen, domstolene osv.) 6.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Europeerne og de andre : Marco Polos reiser. Columbus til Amerika. Sjøveien til India. Kolonisering. Moderland og kolonier. (Epoke).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Om å ta vare på lekesakene og ta hensyn til hverandre.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Sosialarbeid før og nå: Gamle. Syke. Foreldreløse. Funksjonshemmede. Krigsskadde. Flyktninger. Sosialt arbeid. Institusjoner. Hjelp til utviklings-landene. (Lengdesnitt).

LÆRESTOFF

Innenfor geografi er det gode muligheter for en balansert framstilling, f.eks. miljø der manns- og kvinnerolle, familieordning, arbeidsfordeling og nærsamfunn kan være helt annerledes enn …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Generasjonsmotsetningar i samiske heimar av di dei unge blir fornorska.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Korleis landet vårt vart til: Bergarter. Frå urtid til notid. Indre og ytre krefter. Korleis fjell, dalar, fjordar og elvar vart til. Energikjelder, naturgrunnlag og …

I. Munnleg bruk av språket

Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Til norskundervisninga bør skolen ha: — eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur — eit utval av lydband/kassettar med blant anna høyrespel og skolekringkastingsprogram …

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Gjennom arbeidet må elevane få kunnskapar om både privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske spørsmål og om handel og økonomi.

VERDA UTANFOR EUROPA

Elevane må få kunnskapar om ulike kulturar og det kulturelle mangfaldet som pregar verdssamfunnet.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Elevane bør få trening i å leite etter årsaker til konfliktar, og dei må få innsikt i korleis ein kan hindre, gjennomarbeide og løyse konfliktar, …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG › 4.-6. klasse

I nærmiljøet: Barns ansvar og barns rettigheter i miljøet, deltakelse i avgjørelser. Kulturaktiviteter, nærradio, avisinnlegg. Praktiske hjelpeoppgaver.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… 6b kunne gjøre rede for og vurdere de virkemidlene Norge bruker for å nå sine mål på det ressurs-og miljømessige, forsvarsmessige, økonomiske, humanitære og kulturelle …

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Språk Fordypningsområder kan være barnespråkutvikling, egen språkutvikling, språkendringer i Norge, nordiske språk og dialekter i nærmiljøet.

INNLEIING

Lokalsamfunnet opnar for å praktisere samfunnsfaglege arbeidsmåtar og for øving i å arbeide etter demokratiske prinsipp og spelereglar.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Kunnskap om språk og kultur

… -arbeide med den nasjonale skriftkulturen fram til rundt 1850 og få innsikt i utviklinga av språk og skrift gjennom å arbeide med tekstar frå denne …

Kompetansemål › Samfunn og mennesker i tid

- gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca 700 til ca 1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater

Læreplan i samfunnsfag › Føremål

Gjennom arbeid med faget vil elevane lettare forstå verdien av og utfordringar knytte til teknologi og entreprenørskap, og dei vil utvikle kunnskap om arbeidsliv og …

LIVSSYNSKUNNSKAP

Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og i …

Om faget › Kjerneelementer › Demokratiforståelse og deltakelse

Elevene skal få innsikt i forskjeller mellom land når det gjelder styresett og ivaretakelse av menneskerettigheter og minoriteter, og de skal se hvordan forskjeller har …