Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Arianismen. Konstantinopel. Konstantins sønner. Jaulian. Romerrigets opløsning og undergang. Folkevandringerne. Samfundsforhold. De arvelige stænder; colonatet. Næringslivets nedgang. Den gamle religions ophør. Litteraturens ophør. Kirkefædrene. Basilikaer.

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

For hver klasse maa derfor vælges et pensum, der gjøres til gjenstand for en mere indgaaende behandling, men ved siden deraf bør der i den …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Paa den sproglig-historiske linje gjennemgaaes yderligere et pensum svarende til 25 sider i Nygaards udvalg.

II. Statsmyndighetene. › 2. Stortinget.

c) Den bevilgende magt. d) Den konstitutionelle kontrol.

I. Literaturlæsning.

Literaturlæsningens opgave er at gi eleven et saa fyldig kjendskap som mulig til vort kulturliv i de forskjellige tider saaledes som dette aabenbarer sig i …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Å kunna føra verba attende til infinitiv med hjelp av infinitivmerket å. Sernamn. Samnamn. Arbeidsoppgåver: Å f inna namnord i ei oppgjeven tekst, og setja …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kvinnene vert dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv.

I. Vare bsBtetoreldreB tid: › 7. klasse.

93 12. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Elevane bør få lesa monaleg meir litteratur enn det eksamenspensumet som blir gjennomgått, også i sidemålet; det aukar kjennskapen til ord og ordbruk og styrkjer …

I. Mdl.

Særlig skal en legge vekt på slike hendinger som har hatt innvirkning på utviklingen i det norske samfunnet, og en skal trekke fram den innsats …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

… (bruk). Vi er alle menneske: Dei første menneska. Arkeologi. Livsgrunnlag. Utviklinga til mennesket (neandertalmennesket). Steinaldertid. Steinalder i våre dagar. Mennesket. Bygning — Funksjon — Røkt. …

I. Munnleg bruk av språket

Elevane skal da ha kjennskap til særdraga i dei dialektane dei les prøver på.

I. Nordens historie

2. Hellas (fram til hellenismen) 3. Tre kulturkretser: India og Kina fram til ca. 700 e.Kr., hellenismen

Del III ca. 1/2

B. NORSK SPRÅK I UTVIKLING Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold • Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling …

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR › 4.-6. klasse

Litt om europeiske Stormakter: USA, Sovjetunionen og Kina. Litt om kva dei har å seie for verdssamfunnet.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

I-land og u-land: Bruk av ressurser, nærings- og arbeidsliv. Produksjon og forbruk i rike og fattige land. Følger for naturmiljø og velferd. Arbeidsdeling mellom kjønnene …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… kjenne dei viktigaste periodane i norsk litteraturhistorie ha kunnskap om sentrale forfattarskapar og sentrale enkeltverk i norsk litteratur ha noko kjennskap til omsett samisk litteratur …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Geografi - omverda vår

- bruke kart og arbeide med verdsdelane og verdshava.

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenlikne ord og grammatiske former i skriftlig norsk med norsk talemål og presentere resultatet av sammenlikningen

Om faget › Kjerneelementer › Medborgerskap og bærekraftig utvikling

Elevene skal kunne vurdere bakgrunnen for, konsekvensene av og handlingsalternativer for bærekraftig utvikling på individuelt, nasjonalt og globalt nivå.