Fagstoff emne

Børnene inddeles, saavidt muligt, med Hensyn til deres Kundskab, i to Asfdelinger, i hvilke gives særskilt Underviisning, saaledes som nedenfor soreskrives.

III. Lokalforvaltningen.

Stykkerne gjennemgaaes og fortolkes indgaaende; men vegten maa altid lægges paa det historiske og almendannende, ikke paa det rent

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Landsmaal. Der gives en kort oversigt over landets nuværende sprogtilstande (cfr.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Reiskap i den tida og no — i handverk, industri og jordbruk.

I. Mål.

… i Europa. Seinare tok nederlendingane og engelskmennene over handelen på India. Magellans jordomsigling. Årsakene til at europearane kunne våga seg ut på heimshava: betre seglskuter …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

… 14 og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår. Sambandet med Danmark bortimot broti. Regjeringskommisjon 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Noregs vel. Universitetet …

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse II

I tillegg til slike omsetjingar kan ein gje små øvingsoppgåver i bøygning av substantiv, sterk og linn bøygning av adjektiv, verbalbøygning osb.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

210 Årstidene i Norden. Årsakene til skiftet mellom årstidene.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… institusjonar.) På reis med bil, båt, bane, fly. Tur- og ferieutstyr. Dei fem verdsdelane Europa. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner; vegetasjon (vanlege plantar og …

D. Beslutningsprosesser

- Offentlige myndigheter og andre aktører Forvaltningsloven, Sivilombudsmannen, trygderetten E. Fordeling av goder og byrder

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Ein må da arbeide for at alle elevar, uavhengig av bustad i forhold til skolen, får mest mogeleg likt høve til å vere med i …

D. Hydrologi › 6. Industri

- Utvikling og struktur

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI

Innføring i samfunnsstyringa, med særleg vekt på det lokale perspektivet, høyrer og med.

KVARDAGEN FOR BARN › 1.-3. klasse

/ grannelaget: Å høyre til i grannelaget. Barn med ulik bakgrunn og ulike føresetnader. Ulikskap, likeverd, toleranse, respekt. Innvandrarar.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › SAMENE – EN EGEN FOLKEGRUPPE

Samenes situasjon i Norge bør sammenholdes med samenes situasjon på hele Nordkalotten, samtidig som en også i noen grad bør trekke sammenligninger med andre urbefolkninger.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › SAMENE – EN EGEN FOLKEGRUPPE

Det samiske samfunnet i forandring: Samenes situasjon i det norske samfunnet fra 1700. Samisk og norsk samfunnsliv, likhet og ulikhet. Etnisitet (kulturtilknytning). Kulturfellesskap.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

… gjere seg kjende med endringane i maktforholda, i næringslivet og i kvardagslivet som den industrielle revolusjonen førte med seg, mellom anna for klasseforholda, utvandring og …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive geografiske hovedtrekk i ulike deler av verden og reflektere over hvordan disse hovedtrekkene påvirker menneskene som bor der

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Standpunktvurdering

I vurderingen av norsk skriftlig sidemål skal læreren ta hensyn til at elevene har hatt lengre tid med formell opplæring i hovedmål enn i sidemål.