Fagstoff emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Trekeisermødet. Tripelalliancen. England: Vekslende ministerier. Ny valglov. Den irske homerule. Udenrigspolitiken (i Afrika og Asien). Kolonierne. Rusland: Reformer efter Krimkrigen. Nihilismen. Udvidelser i Asien. Panslavismen …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

Norsk. › III. Litteraturhistorie

… hvis verker her gjennemgaaess Naar man i 2den klasse har faaet noget mere litteraturkjendskab at bygge paa, begynder man paa gjennemgaaelse af litteraturhistorien i sammenhæng.

Norges samfundsordning. A. Forfatningen.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… g. Kielfreden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17.mai 1814): Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova. Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord- Amerika …

IV. Arbeidsplan for klassene.

Annet stoff som er nevnt i planen, hører ikke til minstekravene. Når det gjelder valg av dette stoff, står en fritt.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre.. Ikring 1910. Ententen. Alliansen. Arbeidet mot krigen fredsrørsla og arbeidar-rørsla. 13. Heimskrigen 1914—1918. Versaillesfreden. Folkesambandet, …

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse II

Ein går gjennom lette øvingsstykke og lesestykke etter ei næmingsbok, les bøyningslæra etter same boka og driv attåt mykje med elementære bøyningsøvingar.

IX. Plan for g. skoleår.

2. Noen førere for arbeider-rørsla i Norge gjennom tidene.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Klassen bør videre få anledning til å sette opp tidtavler og historiske oversikter.

IX. Plan for g. skoleår.

Hvordan har utviklingen av samferdsmidlene virket på det internasjonale samarbeidet?

SPRÅKBLANDINGSDISTRIKT

Etter jul må læraren vere varsam med å snakke om julegåver og kva dei ymse elevane har fått.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Bytemiddel. Våpen. Bruksting. Smykke. Norden : Drag frå den fellesnordiske historia. Småriketid - samling. Viking - bonde. Norrøn mytologi, helleristningar, runer, kunsthandverk. Kristendomen. Klima og …

LÆRESTOFF

Kulturhistorisk stoff må heile tida ha ein brei plass i undervisninga.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak. Normskapende faktorer …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen

Fagplanane i den vidaregåande skolen må derfor byggje på det grunnlaget som er lagt i den obligatoriske skolen.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

De må få forståelse for at mellomfolkelig samarbeid og arbeid for frihet, trygghet og fred mellom nasjonene er viktig.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMEFOLKET – SÁMI ÅLBMOT

I arbeidet med den historiske utviklingen bør en blant annet legge vekt på tilpasning til naturgrunnlaget, utvikling av samisk samfunnsordning og på møtet med storsamfunnet …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Det er derfor viktig å ta opp hva ressurser er, og hvordan de er blitt brukt gjennom tidene, så elevene kan bli bedre i stand …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

… og den norske grunnlova -vinne innsikt i korleis kampen om makt mellom Storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for dei politiske partia.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lytte og tale

… lærestoff og nyhendestoff, slik at andre fattar interesse for det som blir sagt -lytte til høgtlesing og slik dele litterære opplevingar, danse og syngje folkeviser

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

… undersøkje korleis samfunnet har innretta seg for å dekkje behova vi har. Arbeide både med offentlege og private ordningar som til dømes helse, sjukehus, brannstell, …

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

I historiefaget handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om å gi elevene forståelse av samspillet mellom mennesket og naturen. Faget viser hvordan mennesket har forholdt …