Fagstoff emne

De bør derhos gjøres opmærksomme paa Betydningen af Ordenes Boiningsformer.

… og kampene mellem regjering og folketing. Materiel og aandelig udvikling siden 1814. Norges samfundsordning. A. Forfatningen. Forfatningens grundtræk. Foreningen mellem Norge og Sverige. Statsmyndighederne. EH¹

Norsk.

… har erhvervet kjendskab til vort sprogs historiske udvikling og kjender litteraturens historie i dens hovedtræk samt paa en med hensyn til indhold og form tilfredsstillende …

I. Mål.

På Austlandet fann dei jarn, kopar og sylv, og jarnverk, koparverk og sylvverk vart grunnlagde.

11. Minstekrav.

Det fulle omskiftet i industrien — ei omkalfatring av produksjonsteknikk og handelsliv, frå handverkshøveleg smådrift til fabrikkhøveleg stordrift, frå menneske- og dyrekraft til mekanisk drivkraft.

I. Mål.

Det var ætta som skaffa medlemene sine rett, verna dei mot urett.

Arbeidsplan.

Når det gjeld samfunnslæra, byd det kommunale livet på ei mengd med konkrete oppgåver.

II. Samfunnsfagene og andre fag. › Generelle merknader.

Emneundervisningen er gjennomført for alle klassetrinn, men emnene er stort sett kronologisk ordnet.

VI. Plan for 6. skoleår:

— Hva for varer kom til Europa fra de nyoppdagede landene?

Emneliste for historie

… Forfatningsutvikling i nabolandene Unioner» …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… (lekselesing, fritid - disponering av tida) . Fritidssyslar (korps, kor, teatergruppe osv.). Historia til skolen. Ulike arbeidsformer . Individuelt arbeid (studieteknikk, programmert undervisning, lesing, lytting).

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det er ein viktig del av morsmålsundervisninga å gje elevane innføring i verdfull litteratur.

KULTURGEOGRAFI

3. Norske fiskerier Kystfiske, sesongfiskerier, havfiske, strukturendringer, foredling, markedsføring, samvirketiltak

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

5-10 s.) Anten b 1 Ein (eller fleire) roman(ar) (gjerne også frå ein annan epoke enn det 20. hundreåret) Eit utval noveller, essay, sakprosa og …

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Demokratisk fridom, rettar og plikter: Styringsorgan i skolen og lokalsamfunnet.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Elevane må derfor kort få gjennomgått dei store historiske linjene frå Egypt, Hellas og romartida og fram til i dag.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

I emnet skal en ta opp sentrale utviklingstrekk og endringsprosesser i Europa fra 1700-tallet og fram til i dag, med hovedvekt på tiden etter 1800.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

En må hjelpe elevene til å få innsikt i det idégrunnlaget demokratiet bygger på, og drøfte hvordan det kommer og bør komme til uttrykk på …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

- bli kjende med viktige institusjonar i demokratiet vårt: dei politiske partia, Stortinget, regjeringa, Sametinget, fylkesting, kommunestyre, rettsstell og forsvaret

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Individ og samfunn

- samtale om å dele ansvar mellom jenter og gutar, kvinner og menn i heim og samfunn

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for et utvalg av sentrale økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i middelalderen

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold og menneskers liv