Fagstoff emne

Historie. › A. Forfatningen. › 2. Stortinget.

55 Magtens fordeling mellem konge og storting. a. Den udøvende magt. b. Den lovgivende magt. c. Den bevilgende magt. d. Den konstitutionelle kontrol.

… 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling og aandslivet …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Utenfor det obligatoriske pensum læses der ogsaa i 2den og 3dje klasse mere kursorisk et utvalg av landsmaalsstykker, prøver av bygdemaal, folkeviser og folkeeventyr og …

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

En følger en bestemt sak fra bondeklage til kongelig avgjerd.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… sentrum, seinere igjen til en viss grad i utkant. / England ikke enevelde, men parlament. I parlamentet har først de gamle jordherrer største makten (middelaldersamfunnet), …

Pensum.

Plankomitéen, innst. II, s. 55, har peika på at lokalhistoriske emne høver framifrå til serarbeid.

Arbeidsplan.

… kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet. Ein nyttar grunnboka til handbok i samband med lesnaden. Grunnboka …

Arbeidsplan.

Sidan ein tek denne tidbolken grundigare i klasse V, må ein i klasse III kunne ta førebels-orienteringa i emnet på om lag 15 timar.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Gymnaset skal arbeide for å styrke ideen om et internasjonalt rettssamfunn og for å jevne ut kløften mellom fattige og rike nasjoner.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Europa i etterkrigstiden : Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorganer. Europarådet.

B. TILVALGSSTOFF

110 3.3.2 Skjønnlitteratur og sakprosa En står fritt når det gjelder å velge litterære tekster, men elever og lærer bør samarbeide om stoffutvalget og arbeidsmåten.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Nordens historie leses mest mulig parallelt med verdenshistorien.

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Handelsflåtens sammensetning, virkeområde og økonomiske betydning Utviklingstendenser, konsentrasjon desentralisering

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Elevane må få kunnskapar om samanhengar mellom naturgrunnlag, busetjing og næringsliv.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Vårt lokalsamfunn - andre lokalsamfunn: Lokalsamfunnet vårt før og no.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › SAMENE – EN EGEN FOLKEGRUPPE

Sammenhenger mellom naturgrunnlag og kultur og endringer i næringsliv og yrker må også belyses.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA

Den gjensidige avhengigheten mellom landene bør ses i historisk sammenheng.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

Det er også viktig å belyse hvordan utvikling i teknologi og endringer i ressursutnyttelse kan føre til endringer i ulike samfunn.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Menneske og samfunn før oss

Arbeide med enkle kartskisser, modellar eller teikningar av nærmiljøet «reise» på globusen eller kartet og følgje til dømes reisene til Leiv Eiriksson eller Columbus

Læreplan i samfunnsfag › Individ og samfunn

Hovudområdet omfattar sosialisering, personleg økonomi, samlivsformer og kriminalitet.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• forklare framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved det moderne Noreg

• gje døme på korleis Noreg er med i internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre organisasjonar, også internasjonalt urfolkssamarbeid Etter 10.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med funksjonell tekstbinding og riktig tegnsetting og mestre rettskriving og ordbøying på hovedmål og sidemål