Fagstoff emne

I den frivillige Skoletid tilegnes Fædrelandets Historie nøiagtigere og mere i Sammenhæng, ligesom der ogsaa i Forbindelse med fremmede Landes Jordbeskrivelse meddeles saadanne Begivenheder i …

I Skoler med Klasseinddeling vil der i Regelen være Anledning til i enkelte Læsetimer at meddele de viderekomne Børn lidt Undervisning i Modersmaalets Sproglære.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

De skriftlige øvelser bør i tilfælde først bestaa i at gjengive paa landsmaal simple fortællinger eller skildringer, som eleven har læst paa bogmaalet (eller paa …

III. Frihetstiden og den gustavianske tid. › 7. De nordiske riker efter 1814.

a. Norge. Norge i 1814. Kristian Fredrik. Riksforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november. Norge begynder som selvstændig stat. Vanskeligheter. Forholdet mellem …

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

g. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kirken.

IV. Arbeidsplan før klassene. › 3. klasse

… fabrikker besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m. Handel. Butikker. B ygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og by.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Grunnboka skal hjelpe elevane til å knyte epokane saman, til å setje dei i rett historisk samanheng og til å skape rett historisk perspektiv.

VI. Plan for 6. skoleår: › i. Pensum:

7. Arbeidsliv og samfunnsklasser (ca. 1600 —1800). Framgang i næringslivet. Om bønder, husmenn, fiskere, bergverksfolk, arbeidere, kjøpmenn, embetsmenn.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Historie (enkelt). Historiske personer (f.eks. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. …

LÆRESTOFF › Lesing:

… for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Dessutan bør ein leggje vekt på å utvide ordforrådet til elevane.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Kunnskapane i språket skal i første rekkje hjelpe elevane i arbeidet med å tileigne seg språkdugleik.

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

… og vendinger — setnings- og periodelengde (Lix-systemet) — ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur — forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte — skrivers holdning, rolle, …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Arbeidet med emnet skal gje alle elevar kunnskapar om det samiske folket, og vere med på å skape realistisk forståing av og respekt for samisk …

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Ressursar: Energi. Elektrisitet, produksjon, overføring og bruk. Utnytting av energien. Fornybare og ikkje-fornybare ressursar.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

… incest. Generasjonskontakt, vennskap. Kjønnsroller og likestilling, seksualitet. HIV-infeksjon, AIDS. Pornografi. Helse. Rusgiftproblemer. Trafikksikkerhet. Framtidens muligheter og utfordringer: Utdanning og yrke, arbeidsmuligheter og fritid. Å bli …

Kompetansemål › Utforsking av språk og tekst

- oversette enkle tekster fra engelsk eller andre språk til norsk og forklare hvordan mening endres i forhold til ordvalg

Om faget › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

I historiefaget handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å gi elevene forståelse av at de er historieskapt og historieskapende.