Fagstoff emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingerne. Bond ne og de nationalliberale. Striden med slesvigholst ne Skandinavismen. Kristian VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven af …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Det er nødvendigt, at de, som vil skrive landsmaal, maa faa speciel undervisning i landsmaalets grammatik.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… III's statskup og reformer. Litteraturen og kunsten. Forfatningen 1789. De nordiske riger under de napoleonske krige. Slaget paa rheden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og …

II. Grammatik. Vort sprogs historiske utvikling.

For det almindelige bokmaals vedkommende finder ingen sammenhængende grammatiklæsning sted; men enkelte avsnit av saavel formlære som syntaks kan behandles hvor læreren finder tid og …

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… h. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøte. Den store mannedauden 1350 (svartedauden). !. ]• Samfunnsbilete frå Noreg straks etter …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Men samstundes ligg dei så nær kvarandre og har så mange tilnærmings- og samformer i begge skriftmål, at overgangane på mange punkt blir heilt flytande.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

En studerer ordfamilier, avledningsendinger og ordsammensetninger, og samler substantiv, adjektiv og verb som vi bruker i forbindelse med sansene våre (lyd, syn, bevegelse, osv.).

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Klassen leser dette året et skuespill eller en roman av en av våre klassikere.

IV. Arbeidsplan.

Elever som har store vansker med å lese, kan slippe en del av sidemåls-stoffet og i stedet lese noen ekstra stykker på hovedmålet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Passe små barn. Besøk hos gamle, syke, ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Helg og høytid. …

ARBEIDSMÅTER

Historiestoffet gir oss bakgrunnen for utviklingen fra den industrielle revolusjon fram til våre dager.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Språklære:

En hefter seg ved unntaksregler i den utstrekning en i hver klasse finner det hensiktsmessig.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… garden og deres funksjoner. Skog, åker og eng. Husdyr og maskiner. Familien på garden. Fortellinger om en tenkt familie. Arbeidet på garden: Fra våronn til …

LÆRESTOFF

Mange gonger vil det vere naturleg å komme inn på interkommunalt samarbeid og arbeidsoppgåver som blir løyste på det fylkeskommunale planet.

B. INTERNASJONAL POLITIKK › 3. Norsk utenrikspolitikk

- Forsvarets funksjonen og oppbygging

C. Arealdisponering og miljøvern

Men ellers bør en trekke fram aktuelle eksempler fra nasjonale og internasjonale forhold.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak. Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig …

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

… diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

klasse Å være barn: Barns rett til omsorg. Lover og institusjoner som tar vare på barn. Deltakelse i avgjørelser.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

… løysingsmodellar. Historiske døme og notidsdøme. Statar og suverenitet. Folkerett. Internasjonal politikk: Aust-vest-konflikten, våpenkappløp og nedrustingsarbeid. Nord-sør-konflikten, avhengig forhold og maktforhold. Norsk forsvar. Forsvarsalliansar. Norsk utanriks- …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Elevene må få innsikt i ulike samfunnssektorer og i samspillet mellom sektorene, med sikte på at de skal forstå samfunnet som helhet.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… er 1c kunne analysere den politiske beslutningsprosessen, definere begrepene makt og ressurser og kunne drøfte formelle og uformelle maktforhold i vårt politiske system 1d kunne …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… Elevane skal ha kunnskap om norsk og nordisk litteratur frå dei eldste tider og fram til ca. 1900 og samtidig få litteraturhistorisk oversikt og samanheng.

LÆREPLAN I NORSK FOR DØVE OG STERKT › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke grunnleggende regler for grammatikk, rettskrivning, syntaks og ulike setningstyper i egen tekstproduksjon

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre språklige formkrav på hovedmål og sidemål og skrive tekster med etterrettelig kildebruk og et presist og nyansert språk