Fagstoff emne

Ei blot i Læretimerne, men ogsaa i Fritiden bør Læreren holde Øie med Børnene, at de opføre sig mod hinanden skikkeligen, og ei gjøre hinanden …

… 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, skolen). Den materielle udvikling og aandslivet siden …

Det bør også bli lest av andre bøker enn leseboken.

111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

… kan og skjønar av det som er gjennomgått. Arbeidsoppgåver. Døme: Å finna ordklasser eller setningsleder. Å gruppera orda i ei oppgåve etter ordklasser og i …

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

En av forutsetningene for heile denne utviklingen er stadig øket innsikt i naturens lover (vitenskap).

Pensum.

… epokar: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk …

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

… og 30 sider kursorisk og repeterer det statariske pensum. Grammatikken vert lesen ut og viktige delar repeterte om det trengst. Litteraturhistoria vert lesen i samanheng.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne

Med tanke på slike arbeid bør difor kvar skole kartleggje sitt omland og leggje ekskursjonsplanar som kan gje tildriv til vidare arbeid med emne som …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Denne lesningen bør omfatte ca. 100 sider nytt stoff fra lesebøker eller hefter, og klassen repeterer tidligere lest stoff som skal høre med til pensum.

VI. Plan for 6. skoleår › i. Pensum:

Emner i samfunnskunnskap : 8. Om yrkesgrupper i samfunnet (integreres med historien under punkt 7). Hvilke oppgaver har de enkelte yrkesgrupper?

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Farar i heimen: Elektrisitet. Medikament. Brann. Årsaker til ulykker.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Gjennom allmøter og bredere meningsutveksling blant elevene kan større grupper på den måten være med og virke på de avgjørelser som blir tatt, blant annet …

C. Arealdisponering og miljøvern

Miljøverdier og ressurser -r Fra naturlandskap til kulturlandskap Forurensning av luft og vann, forsøpling Styring, natur- og miljøvern, arealdisponering

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Med vår nasjonale kulturarv forstår vi ikke bare vår nasjonale diktning, kunst og historie, men også de folkelige tradisjoner som er knyttet til lokalsamfunnet i …

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

202 Lengdesnitt: Emne som syner historisk utvikling over lengre tid, til dømes bustaden, reisemåtar, sjukdom, helsevern, familien, å vere barn, kvinnene sin plass.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- arbeide med krefter, konfliktar og val som førte til dei to verdskrigane, og samanhengar mellom dei. Gjere seg kjende med gang- en i krigane …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Menneske og samfunn før oss

… Europa levde bli kjende med korleis menneska lærte å dyrke jorda og bruke husdyr og nytta plog og sal, vasshjul og vindmøller Å orientere seg …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Individ og samfunn

… turen erfare kva det vil seie å ha eit ord med i laget når avgjerder skal fattast i skulekvardagen, og at reglar kan endrast arbeide …

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske tekster fra antikken og drøfte hvilken betydning de har som historiske kilder for vår forståelse av antikkens historie