Fagstoff emne

Protocollen forevises, naar det forlanges, Skolens Forefatte og Børnenes Forældre ved deres Besøg i Skolen og fremlægges ved de offentlige Examina.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Frankrig: Kommunen i Paris. Forfatningen af 1875. Hærreformen og oplysning t. Kolonialpolitik. Partierne. De øvrige romanske lande (Italien, Spanien, Portugal). Tyskland: Keiserdømmets forfatning. Kulturkampen. Socialdemokratiet. …

I. Mål.

Det kom for di menneska hadde bruk for det, og bygde på freistnader og teoretisk studium gjennom lange tider — naturvitskap.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

(Verdshistoria etter 1870 og samfunnslæra er ikkje eksamenspensum i denne klassen.) I samband med epokelesnaden må eksaminanden kunne gjere greie for viktige historiske data fram …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

I klasse III gjennomgår en resten av verdenshistorien og Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie og dessuten samfunnslæren.

IX. Plan for g. skoleår.

Referer et møte i Stortinget, kommunestyret, skolestyret e. 1.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Verden blir mindre: Samferdsel før og nå. Reisemåter. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblemer. Plassproblemer. Telekommunikasjoner. (Lengdesnitt).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Canada. Antarktis. Samar, eskimoar og naturfolk i Sibir. Dei store skogane: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift. Steppe: Sentral-Asia. Pampas i Argentina. Prærien i …

D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett

Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte

D. Hydrologi › 6. Industri

- Lokalisering

C. Privatrett › 3. Samfunnsøkonomi

- Utenriksøkonomi og valutakurser

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

Språk og konvensjonar, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

I fleire av delemna er det såleis naturleg å ta opp tema frå nyare historie.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › SAMENE – EN EGEN FOLKEGRUPPE

Sammenhenger mellom naturgrunnlag og kultur og endringer i næringsliv og yrker må også belyses.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… vere forfattarstudium periodestudium sjangerstudium temastudium Særemnet i språk kan til dømes vere dialektstudium studium av norrønt mål språkhistorisk emne studium av stadnamn og personnamn språksosiologisk …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

Arbeide med og utforske forhold som er viktige for samspel mellom menneske i ulike roller: foreldre og barn, gutar og jenter, kvinner og menn, lærarar …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- gjere seg kjende med endringane i maktforholda, i næringslivet og i kvardagslivet som den industrielle revolusjonen førte med seg, mellom anna for klasseforholda, utvandring …

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

… hovedmomenter Litteratur Fordypningsemnet kan omfatte norsk litteratur (lokallitteratur inkludert), svensk og dansk litteratur, oversatt samisk litteratur, litteratur fra minoritetskulturer og litteratur fra resten av verden.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk til å beskrive særtrekk ved norsk sammenlignet med svensk, dansk og norrønt