Undervisning og arbeidsformer emne

1750 1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1874–18771877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1987 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, midlertidig utgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

72 av 93 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 93 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1805	Undervisningsplan for kathedralskolerne (1805)	… som ordnes efter Tidsfølgen, lægger Læreren stedse en saadan chronologisk Tabel til Grund, som kan være passende for Omfanget af den historiske Underviisning i Begynder-Classen.	Historie	s. 17 NB
		Alle 4 sitater
1911	Middelskolen (1911)	Der bør under hele undervisningen gives saa mange av elevene som mulig leilighet til personlig deltagelse, og undervisningen maa ha liv og fart, saa at …	Historie	s. 85 NB
		Alle 19 sitater
1922	Normalplan for landsfolkeskolen (N22)	MÅL. Målet for undervisning! er å læra borni å bruka sansane sine, og med det øva upp deira evne til å sjå etter og gjera seg …	Samfunnsfag	s. 32 NB
		Alle 23 sitater
1925	Middelskolen (1925)	De historiske billeder som skolen eier, benyttes på alle skolens trin til å anskueliggjøre fremstillingen, likeså historiske eller geografiske veggkarter.	Historie	s. 40 NB
		Alle 16 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	«Ofte kan det bli nødvendig å gjøre «streiftog» til nærmeste by eller havn, til nabobygda eller endog til fremmede land.»	Samfunnsfag	1962 s. 67 NB
		II. Minstekrav. … gjerne skriv om, kan ein nemna: Turar, ferder, fritider, naturskildringar,heimstadskildringar, festdagar, moro og leik, fantasioppgåver (forteljingar dei sjølve har laga), å skildra personar og mønsterskapnader, …	Norsk	1940 s. 50 1954 s. 48
		III. Rettleiing. Morsmålet er det fag som høster det rikeste utbytte av heimstadlæren.	Samfunnsfagi planen: Heimstadlære	1957 s. 65 NB
		Alle 593 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	I. Mål. Å venne elevene til de arbeidsformer som nyttes i opplysningsarbeidet for voksne, og oppmuntre til skapende virksomhet, selvstendighet i tanke og vurdering, og venne dem …	Norsk	1966 s. 57 NB
		I. Mål. › Generelle merknader. Det er viktig å bruke veggtavla også under elevforedrag og ved klassediskusjoner, bl. a. for å sette opp ledespørsmål og notere problemer.	Historiei planen: Samfunnsfag	s. 163 NB
		IV. Plan 1. … lesningen kan få et konkret mål, som f. eks. å orientere omkring et besøk ved en bedrift, å redegjøre for et yrke elevene har tenkt …	Norsk	s. 66 NB
		Alle 365 sitater
1971	Mønsterplan for grunnskolen, midlertidig utgave (1971)M71	ARBEIDSMÅTER Et koordinert opplegg for samfunnsfag kan også bygge på emneundervisning.	Samfunnsfag	s. 207 NB
		Alle 236 sitater
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer Gruppearbeid vil kunne nyttes i fagopplegget på mange måter.	Norsk	1974 s. 239 NB
		ARBEIDSMÅTER … i planen for det obligatoriske kurs i samfunnsfag, er aktuelle, men i tilvalgskurset vil en ha mer tid til selvstendige arbeidsoppgåver enkeltvis eller i grupper.	Historie	1974 s. 155 NB
		ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer Et hovedmål for fellesarbeidet i klassen er at elevene er aktive.	Norsk	1974 s. 239 NB
		Alle 157 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER Elevene må i størst mulig utstrekning trekkes inn når lærestoffet skal velges.	Generell del	1990 s. 31 NB
		Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER Om en vil oppnå det ønskede engasjement fra elevenes side, må elevene i stor utstrekning få høve til å arbeide på egen hånd, i grupper …	Generell del	1990 s. 33 NB
		Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING Med stofflig differensiering forstår en at elevene innenfor samme fag og kursenhet arbeider med ulikt stoff eller ulike arbeidsoppgaver.	Generell del	1990 s. 26 NB
		Alle 1041 sitater
1996	Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97	INNLEIING Opplæringa på småskulesteget skal leggje til rette for leik og stimulere til læring gjennom leik.	Norsk	s. 114 NB
		Alle 103 sitater
2019	Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20	Kompetansemål › Underveisvurdering Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom varierte arbeidsmåter og ved å la elevene utforske og finne svar på faglige …	Samfunnsfag	s. 5 Udir
		Alle 111 sitater

72 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 69 sitater
M87 – samiske planer 43 sitater
R76 – samiske planer 30 sitater
M87 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
R94 – språklige minoriteter 5 sitater
R94 – samiske planer 28 sitater
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 11 sitater
L97 – språklige minoriteter 16 sitater
Det samiske læreplanverket (L97S) 66 sitater
LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 36 sitater
LK06 – språklige minoriteter 10 sitater
LK06 – samiske planer 55 sitater
LK20 – språklige minoriteter 14 sitater
LK20 – samiske planer 52 sitater
LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
LK20 – voksne 7 sitater

Undervisning og arbeidsformer emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

I læreplanene

Beslektet

Hendelser og emner