Undervisning og arbeidsformer

Det som således anføres, diskuteres i klassen under lærerens ledelse, og resultatet fastslåes.

Når elevene har gjort rede for sin lekse, samtales der med klassen om innholdet, idet læreren gjennem kortere spørsmål søker å sikre sig at såvel

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles.

Før et dikt således gjennemgåes, bør læreren selv lese det op for elevene, og efterat det er gjennemgått, bør det foredras i sin sammenheng av

De historiske lærebøkers fremstilling av betydningsfulle perioder i nasjonens åndsliv bør benyttøs som støtte for lærerens fortelling.

Lærerne i fremmede sprog må ha nøiaktig kjennskap til den grammatiske lærebok som benyttes i skolens norsk-undervisning, og i definisjoner og utredninger av fellesgrammatiske emner

Disse må velges således at elevene alltid har et realt stoff å skrive om, og således at de må forutsettes å ha full rede på dette.

En god veiledning til å velge opgaver vil læreren ha i dem som er gitt til middelskoleeksamen.

Diktatene, som må være avpasset efter øiemedet, opleses på en naturlig måte i sammenheng, først før der skrives, og derpå når stykket er nedskrevet.

De nødvendige litteraturhistoriske oplysninger gis i tilslutning til det leste og i den utstrekning læreren finner påkrevet.

Best skjer dette ved lærerens muntlige fortelling om deres liv og deres verker, naturligvis kun i den form og den utstrekning som elever i den

Skildringene gis helst i fri fortelling; oplesning er en nødhjelp.

Læreren gir utfyllende skildringer av historiske begivenheter, tilstander og personligheter.

særlig her gjelder det å la elevene få øve sig i å fortelle.

Der bør under heie undervisningen gis så mange av elevene som mulig leilighet til personlig deltagelse, og undervisningen må ha liv og fart, så at samtlige følger med.

De historiske billeder som skolen eier, benyttes på alle skolens trin til å anskueliggjøre fremstillingen, likeså historiske eller geografiske veggkarter.