Undervisning og arbeidsformer emne

1750 1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1874–18771877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1987 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, midlertidig utgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

72 av 93 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 93 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	«Av det stoffet som her er nemnt i p. 1—4, tek ein med det ein rekk, og det som ein meiner høver best.»	Historiei planen: Soge	1964 s. 86 NB
		«Gruppestil.»	Norsk	1962 s. 62 NB
		IV. Arbeidsplan for skuleåra. i Har ein lita tid, må ein akta seg for å ta for mykje stoff utanfor minstekrava.	Historiei planen: Soge	1964 s. 84 NB
		Alle 593 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag. I førstningen kan de forberede diskusjonsinnleggene heime og støtte seg til skriftlige notater.	Samfunnsfag	1966 s. 143 NB
		III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag. En bør la det episke element i undervisningen komme sterkt fram, særlig i barneskolen.	Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag	1966 s. 144 NB
		«En undersøkelse av et allment problem. I dette tilfellet er det vanskeligere å avgrense emnet på forhånd. En bør la arbeidet vokse og forgreine seg»	Samfunnsfag	1964 s. 29 NB
		Alle 365 sitater
1971	Mønsterplan for grunnskolen, midlertidig utgave (1971)M71	ARBEIDSMÅTER Stoff om skolen og hjemmet før i tiden gir historiske perspektiver.	Samfunnsfag	s. 207 NB
		Alle 236 sitater
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	«Klassen kan også arrangere ”spørretimer”, hvor en gruppe har forberedt seg på å spørre og en annen på å svare.»	Samfunnsfag	ca. s. 109 NB
		Alle 157 sitater
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	ARBEIDSMÅTER Undervisningen i norsk kan samordnes med opplegget i samfunnsfag.	Samfunnsfag	s. 187 NB
		ARBEIDSMÅTER Gjennom geografistoffet knytter en forbindelser med andre land og forholdene i andre verdensdeler.	Samfunnsfag	s. 187 NB
		LÆREMIDDEL Spørsmålet om kva dei bør prøve å leggje spesielt merke til når dei skal ut på ein tur, bør drøftast av elevar og lærar i …	Samfunnsfagi planen: Heimstadlære	1980 s. 175 NB
		Alle 521 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	Del 1 › INDUSTRIFAG Gruppearbeid vil vere aktuelt når elevar skal samarbeide med kvarandre. Innanfor denne organisasjonsforma er det mest vanleg at elevane samarbeider om å drøfte eller løyse …	Generell del	s. 43 NB
		I. Nordens historie De endringsprosesser som studeres, kan variere både med hensyn til tidsspenn og omfang, også geografisk.	Historiei planen: Samfunnsfag	1992 s. 410 NB
		2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag Ein del emne i språklæra skulle eigne seg for samordning, men dette vil nok krevje at ein samordnar undervisningsstoffet.	Norsk	s. 61 NB
		Alle 1041 sitater
1985	Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85	«Ein bør drøfte med elevane dei utfordringane og sjansane framtida gjev, og korleis dei kan vere med og påverke framtida for seg sjølv og medmenneske.»	Historie	1986 s. 213 NB
		KROPP OG HELSE Ein bør i det heile arbeide tverrfagleg med dette hovudemnet	Samfunnsfag	1986 s. 204 NB
		Alle 180 sitater
1987	Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87	KAPITTEL 20 NORSK › Arbeidsmåter På alle klassetrinn må en knytte norskaktivitetene til tverrfaglige prosjekter som klassen eller skolen arbeider med.	Norsk	1991 s. 132 NB
		Alle 93 sitater
1996	Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97	MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lytte og tale … -venje seg til å vente på tur, ta ordet og gi det frå seg i større grupper, delta i møte, handle i samsvar med melding	Norsk	s. 117 NB
		MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Menneske og samfunn før oss - bruke globus og bøker, og samtale om folk og språk i ulike delar av verda, mellom anna samane	Samfunnsfag	s. 179 NB
		MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse … og Embla, legender og andre forteljingar lytte til utdrag av barnelitteratur frå tidlegare tider, samtale om tekstane dei høyrer lytte konsentrert til kvarandre og følgje …	Norsk	s. 119 NB
		Alle 103 sitater

72 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 69 sitater
M87 – samiske planer 43 sitater
R76 – samiske planer 30 sitater
M87 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
R94 – språklige minoriteter 5 sitater
R94 – samiske planer 28 sitater
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 11 sitater
L97 – språklige minoriteter 16 sitater
Det samiske læreplanverket (L97S) 66 sitater
LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 36 sitater
LK06 – språklige minoriteter 10 sitater
LK06 – samiske planer 55 sitater
LK20 – språklige minoriteter 14 sitater
LK20 – samiske planer 52 sitater
LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
LK20 – voksne 7 sitater

Undervisning og arbeidsformer emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

I læreplanene

Beslektet

Hendelser og emner