Undervisning og arbeidsformer emne

Historie.

I alle klasser bør læreren benytte endel timer til friere foredrag over enkelte punkter eller et sammenhængende afsnit.

I. Literaturlæsning.

Ved valget av den poetiske som av den prosaiske læsning maa der paa hvert trin tages hensyn til elevenes modenhet og utvikling.

111. Rettleiing.

Gruppene eller kvar einskild elev i gruppa kan laga kvar sin del av ei sams oppgåve (klasseoppgåve eller gruppeoppgave).

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvold. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store …

III. Rettleiing.

Historiske detaljar som lærestoff må ein difor avgrensa til det aller naudsynlegaste.

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Ordskifte og/eller samtale bør følge foredraget der det høver.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Elever som følger Plan 2, skal få en videre orientering i allmenne kulturspørsmål.

IX. Plan for g. skoleår.

Drøft grensene for kommunen din. Er det behov for utviding eller sammenslåing ?

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… skape et behov for å skrive. Gruppes tiler. Dialog- og intervjustil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvinger med …

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

I norsk vil en naturlig hente emner til taleopplæringen, leseopplæringen og den skriftlige opplæring fra andre fagområder.

I. Muntlige bruk av språket

Stoffet under ber ment enten som supplement for hele klassen, ekstraleaning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

ARBEIDSMÅTER

Fra geografien kan vi hente opplysninger om energikildene på jorda.

LÆREMIDDEL

At læraren fortel og samtalar med elevane må ha brei plass i undervisninga.

ARBEIDSMÅTAR

I kristendomskunnskap er det ein god del stoff som fell i tråd med det lærestoffet ein tek opp i orienteringsfaga.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Det må vere mogeleg for dei elevane som arbeider snøgt, å få meir stoff og eventuelt meir krevjande stoff i det same eller liknande emne.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Arbeidet med ei skriftleg oppgåve kan bla. danne grunnlaget for ein diskusjon.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Lærar og elevar vel i fellesskap kva dei skal arbeide med.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse › Lytte og tale

Dei skal kunne delta i meiningssøkjande, utprøvande og etterprøvande samtale, diskusjonar og møte, og slik kunne utvikle seg til aktive og konstruktive samfunnsborgarar.

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning

Den gode lærer bruker derfor mange og ulike bilder for å vise felles mønstre, og henter stoff og illustrasjoner fra de opplevelser ulike barn har …

Kompetansemål › Muntlige tekster

- delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film

Læreplan i fordypning i norsk › Tekst og mening

Hovedområdet dreier seg om å forstå, vurdere og reflektere over et bredt register av tekster, som inkluderer skjønnlitteratur og sakprosa, og selv lage og fremføre …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om muligheter og utfordringer ved digital samhandling