Undervisning og arbeidsformer emne

III. Det mundtlige foredrag.

Paa lignende maate kan man under forberedelsen av de norske stiler gi elevene anledning til mundtlig at utvikle de forskjellige sider av en opgave, eller …

IV. Literaturhistorie.

Efterhaanden vil man kunne gaa over til at gi elevene opgaver som stiller større fordringer til deres tankearbeide og sprogdygtighet, opgaver hentet ut fra samfundslivet, …

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes: Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortellinger), skildring av personer og …

IV. Arbeidsplan for skuleåra

… vegar. Frukt på julebordet. Døme på arbeidsøving: Laga krambu og anna. Leika krambu. Teikna varelass, lass med juletre, juletre, nissar, julekort. Skriva julehelsingar. Laga juletrepynt. …

IV. Historie og geografi.

Økonomisk geografi er et verdifullt hjelpefag både for norsk stil, historie, samfunnslære og naturfag. fysikk og kjemi.

Arbeidsplan.

Til serarbeid kan ein i klasse III og IV nytte om lag 10 timar.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Den måten læraren nyttar til å gå gjennom diktverket, kan skifta mykje frå verk til verk, og læraren må ta omsyn til kor mogne elevane …

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

For dem som vil søke videre yrkesutdanning, må norskundervisningen yte sitt bidrag til yrkesforberedelsen, mens den for de andre må få et mer alminnelig innhold.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

En bør her la dem få arbeide både individuelt og i grupper.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Undervisningen bør legges opp med sikte på sammenheng mellom samfunnsfagene.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

De elever som er modne for det, bør få et allsidig kjennskap til litteraturen.

ARBEIDSMÅTER

Her bør disse fagområdene i størst mulig monn utgjøre en helhet.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Det er viktig at lesestoffet velges slik at det virkelig appellerer til elevenes interesse på de forskjellige trinn.

ARBEIDSMÅTER

Med utgangspunkt i heimstadlæren vil det således være mange muligheter for å føre ulike aktivitetsformer sammen til et hele.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

LÆRESTOFF › Språklære:

Varierte oppgåver som set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving.

MÅL

… kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder i et globalt perspektiv og forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… En kan videre peke på hvordan en medieskapt virkelighetsoppfatning kan gjøre det vanskelig å utvikle en ansvarlig global bevissthet. (Tendenser til: etnosentrisme, sensasjon, det overflatiske, …

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dersom arbeidet blir lagt opp i grupper, må det organiserast slik at ikkje berre gruppa, men også kvar einskild elev får trening i sjølvstendig arbeid.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Dramatisere: Drama byggjer på spel (agering) gjennom aktiv identifisering med tenkte figurar (roller) og situasjonar, og gjev estetisk form til idear, førestellingar, kjensler og opplevingar.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål › Lærestoff og progresjon

Dessuten skal de faglige rammene og de metodiske henvisningene på delemnenivå samvare med prinsippet om tilpasset opplæring.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Her må en ta hensyn til ulike interesser og erfaringer hos jenter og gutter.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

Aktiviteter som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Lese og skrive

- lese nye bøker etter eige val. Skrive vurderingar eller tilrådingar for jamaldringar

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget › Utforskaren

- diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg muntlig

Det betyr å forme fortellinger, delta i den filosofiske samtalen og diskutere framstillinger av faglige emner.

Læreplan i historie og filosofi › Kjerneelementer › Søke kunnskap og innsikt

Diskusjoner om hvorvidt endringer innebærer framskritt for individer og samfunn, inngår også.