Internasjonale samfunnsforhold emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. … (i Afrika og Asien). Kolonierne. Rusland: Reformer efter Krimkrigen. Nihilismen. Udvidelser i Asien. Panslavismen og det orientalske spørsmaal. Den russisk-tyrkiske krig. Rusland og Polen. Rusland og Finland. Det østasiatiske spørsmaal (Kina og Japan). Nord- og Sydamerika, Kulturforhold i 2den halvdel af 19de aarhundrede : Bevægelser paa det filosofiske og religiøgse omraade (dogmet om pavens ufeilbarhed). Videnskaberne og kunsten. Næringsveie (kolonialpolitik) … | Historie | 1903 s. 53 NB |
Historie. › I. Vasatiden 1523—1654. … Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Den katolske reaktion og protestantismens endelige seir. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig udvikling. H. Stormagtstiden eller Karlernes tid 1654—1718. Sveriges tilstand ved Karl Gustavs tronbestigelse. Krigen med Polen og Danmark. Karl XI i forbund med Frankrig. Rigsdagene 1680 og 82. Reduktionen. Karls indre styre. Karl XII og den store nordiske krig. | Historie | 1903 s. 51 NB | ||
Historie. › A. Fællesundervisningen. … og Tysklands forfatning. Vesteuropas samfundsforhold, materiel og aandelig kultur, seder og skikke ved middelalderens slutning. Østeuropa (Rusland, mongoler, tyrker). Reformationstiden. Den begyndende absolutisme. 1500—1 6 60. Frankrigs kamp med Habsburg (de italienske krige). Renæssancens udbredelse i Vest- og Mellemeuropa. Reformationen og dens udbredelse mod nord (Skandinavien) og mod vest (Frankrig, Nederlandene, England, Skotland). Henrik VIII. Katolikernes bestræbelse for at stanse … | Historie | 1903 s. 47 NB | ||
| Alle 38 sitater | ||||
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | MÅL › 1. Frå 181k til vår tid. … (Kloster). — Bjørnson, Ibsen, Camilla Collett (Kvinnesaki), Aasen, Vinje. Riksrådsaki, vetostriden. Flaggsaki. Demokratiske umbøter, — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeidarspursmål. — Utvandring. Frå heimslivet i nytidi: England heimsmakt, koloniar, Gladstone. Den nordamerikanske borgarkrigen. Lincoln. Krigane millom Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Sosialismen. Verdskrigen 1914—1918. Fredssaki. Grunndrag or statsskipnaden og den kommunale skipnaden hjå oss. RETTLEIDINGAR. Gjenom … | Historie | s. 41 NB |
| Alle 6 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «England blir ein farleg motstandar for Frankrike.» | Historiei planen: Heimstadlære | 1954 s. 90 NB |
IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660. a. Ludvig XIV (død 1715): Frankrike hovudlandet i Europa etter øydeleggingane i Tyskland i 30-årskrigen. | Historiei planen: Soge | 1964 s. 90 NB | ||
IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 6. Fridomsstriden i Nord-Amerika (ikring 1780). 6. Fridoms striden i Nord-Amerika (ikring 1780). 7. Den franske revolusjon og Napoleon (byrja 1789): Borgarane. Samfunnet i nytida mot adelen og prestestandet. Napoleon (stutt). | Historiei planen: Soge | s. 92 NB | ||
| Alle 201 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (2 t.). Tidsrommet 1905 —. 1. Stormaktalliansene og den 1. verdenskrig. 2. Den russiske revolusjon. Kommunismen. 3. Mellomkrigstida. Fascisme og nazisme. 4. Den 2. verdenskrig, med særlig vekt på Norges historie. 5. De nordiske lands, bl. a. Finlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen. | Historiei planen: Samfunnsfag | 1966 s. 154 NB |
| Alle 33 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn Allmenne problemer i produksjon og samhandel bør tas opp, og likeså befolkningsproblemene. | Samfunnsfag7.-9. klassetrinn | s. 199 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn 207 lønninger. Levekostnadsindeks. Norge og verdenshandelen. Hjelp til utviklings-land. Vår truede natur: Mennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftsloven. Forurensinger i naturen. Giftstoffer. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid. Forsvar og sikkerhet : Forsvarsspørsmål. Forsvarsallianser. Nøytralisme. Nedrustning. Fredsarbeid. Krigens følger. Radioaktiv og biologisk krigsføring. Misbruk av militærmakt. Det norske samfunnet: Strukturendringer. Framtidsutvikling. | Samfunnsfag | s. 207 NB | ||
LÆRESTOFF En skal ikke gå utenom de konflikter som har oppstått, og kriger som har vært ført statene imellom, men i slike tilfeller er det viktigere å søke å belyse rsakene til konfliktene og følgene av krigen enn krigens gang. | Samfunnsfag | s. 200 NB | ||
| Alle 57 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | D. Kriminologi 104 Scrsk utenriks- og sikkerhetspolitikk 3-3.2 fføytralitet , trofaygger linjen, alliansepolitikk Forsvarets oppgaver Nordisk og europeisk samarbeid Itorge og FU | Samfunnsfag | s. 98 (utledet) NB |
| Alle 24 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid. … drag, sed, skikk, livssyn, religion.) Samane og samekulturen. Menneskerettar. Dei rettar individet har som menneske og borgar. Samarbeid til beste for alle. FN (menneskerettar). Overflod og svolt. Krig og fred - Raudekrossen. Aktuelt stoff. 5. klassesteget Dei gamle kulturrika: Minne om gamle kulturar. Gravhaugar. Pyramidar. Akropolis. Kinesiske mur. Påskeøya. Aztekarar - byar. Livet i oldtida. Livsgrunnlag. (Dei store elvane - … | Samfunnsfag | s. 209 NB |
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … veit om andedrag, blodomlaup, matmelting, kjertlar, kjønnsorgan, fosterutvikling, fødsel. Verdien av mosjon. Kroppshygiene. Tannrøkt. Næringsstoffa, matmelting - oppsuging. Ernæringslære. Sjukdomar - smitte. Mangelsjukdomar (u-land). Boteråder - moderne behandlingsmåtar. WHO. Korleis organisasjonen arbeider. Aktuelt stoff. 6. klassesteget Vi forskar sjølv: Plantar og dyr. Undersøking av biotopar vår og haust. Skogen - Livet i fjæra - På fjellet. Plante- og dyreliv i … | Samfunnsfag | 1980 s. 210 NB | ||
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … Historie (enkelt). Historiske personar (t.d. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Amerika. Kart (grenser osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Afrika. Kart … | Historie | s. 211 NB | ||
| Alle 150 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K) Samfunnskunnskap 147 Noreg og u-land Noreg og Europa Kommentar: Emnet bør leggjast opp slik at det blir samanheng med det som er lært om det norske politiske systemet (jf. underpunktet om den utanrikspolitiske avgjerdsprosessen i forhold til emna 2-9). Men emnet må også knytast nært til drøftingane av det internasjonale politiske systemet (emna 14 og 15), slik at omgrep derifrå … | Samfunnsfag | 1991 s. 147 NB |
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF Samfunnsfag - Fagplan for geografi 401 nasjonalt samarbeid K Nord-Sørforhold K K Påvirkning på jordas klima Avskoging, jorderosjon og ørkenspredning Konflikter forårsaket av miljøforstyrrelser Samarbeid over landegrensene Økonomiske og politiske organisasjoner Klassifiseringsproblemet. Forskjeller mellom u-land og i-land Årsaker til forskjellene i utvikling Tiltak for å rette opp ulikheter Drivhuseffekten. Vegetasjonens betydning for klimaet. Konsekvenser f.eks. av varmere klima (havnivå, endrede … | Samfunnsfag | 1992 s. 401 NB | ||
INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.19. Ein internasjonal organisasjon (T) — Korleis organisasjonen er oppbygd; oppgåver, verkemåte — Kva rolle organisasjonen spelar internasjonalt Kommentar: Internasjonale organisasjonar er behandla i kjernestoffet (emna 14 og 15). I dette tilvalsemnet skal ein fordjupe seg i ein bestemt organisasjon, helst ein som arbeider med somme av dei spørsmåla som er nemnde i emne 16 (internasjonale samarbeids og konfliktlinjer). Her kan det vere tale om … | Samfunnsfag | 1992 s. 147 NB | ||
| Alle 199 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER Elevene må få kjennskap til verdenserklæringen om menneskerettighetene og til organisasjoner som arbeider med internasjonale spørsmål. | Samfunnsfag | 1986 s. 200 NB |
NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI … næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeids- liv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Økonomisk fordeling og levekår. Norge i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid. | Historie | 1986 s. 216 NB | ||
| Alle 71 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovedmomenter … internasjonale organisasjoners rolle ved gjennomføringen av menneskerettighetene 5d kunne bruke statistisk materiale eller informasjonsteknologi ved analyser av levekårsforskjeller mellom i-land og u-land 5e kunne drøfte norsk bistandspolitikk i lys av menneskerettighetene og i forhold til ulandenes behov Mål 6 Elevene skal kunne bruke individ-og systemorienterte forklaringer til å analysere sosiale problemer og kunne vurdere tiltak for å bedre livssituasjonen for … | Samfunnsfag | 1996 s. 11 NB |
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter 3 2.1 Felles mål for studieretningsfaget samfunnsøkonomi Elevene skal ha kunnskaper om sentrale samfunnsøkonomiske begreper, sammenhenger og problemstillinger ha kunnskaper om det internasjonale økonomiske samspillet og norsk økonomis avhengighet av internasjonal økonomi ha innsikt i problemstillinger knyttet til forholdet mellom økonomi, økologi og en solidarisk fordeling, nasjonalt og internasjonalt ha kunnskaper om hva en bærekraftig utvikling innebærer ha kunnskaper om … | Samfunnsfag | 1994 s. 3 NB | ||
| Alle 26 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør | Samfunnsfag | s. 126 NB |
Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter Hovedområdet internasjonale samarbeidsforhold og konflikter dreier seg om samarbeidsformer og regionale og globale konflikter. | Samfunnsfag | 2016 Kompetansemål Udir | ||
Internasjonale politiske systemer og aktører Makt og maktbruk i mellomstatlige forhold inngår i hovedområdet. | Samfunnsfag | Kompetansemål Udir | ||
| Alle 80 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske og gi eksempler på hvordan mennesker i ulike deler av verden påvirker hverandres liv | Samfunnsfag | s. 6 Udir |
Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske og drøfte hvordan det internasjonale politiske systemet håndterer problemstillinger knyttet til krig og fred, sikkerhet, samarbeid og konfliktløsing | Samfunnsfag | 2021 s. 5 Udir | ||
| Alle 28 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 10 sitater
- M87 – samiske planer 34 sitater
- R94 – samiske planer 3 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 15 sitater
- LK06 – samiske planer 41 sitater
- LK20 – samiske planer 11 sitater
- LK20 – voksne 2 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
Viser 6 av 7 omtaler.
- «den vestindiske, islandske og finmarkske Handel frigaves for Danske og Norske.» 1831 s. 269
- «Danmark, England, Scotland, Ireland, Spanien» 1834 s. 81
- «Handelen samt S Afarten udvidedes til Middelhavet.» 1834 s. 275
- «4) Landøre 2: Told af fremmede Handelsskibe, som besogte Norge.» 1856 s. 54
- «De Handlende reiste selv med deres Skibe. Ved de hyppige Udenlandsreiser og ved Handel bragtes mange forhen ubekjendte Ting til Norden.» 1856 s. 107
- ««at Stæderne lagde flere Krigsskibe (Kogger) i Øresund og paa andre Steder for at hindre Tilførsel til Norge af Korn, Brød eller andre Varer. Deraf» 1856 s. 116
Vis omtaler
- «den bevæbnede Neutralitet» s. 26
Vis omtaler
- «Forbindelsen med fremmede Lande blev større, den livlige Handel tilveiebragte store Rigdomme» s. 25
Vis omtaler
- «Om Vaaren kom der engang endnu flere, gjorde de samme Tegn og begyndte nu, da Karlsefnes Folk besvarede det, at kjøbslaae» s. 79
- Norges historie indtil Harald Haarfager : tilligemed en udførlig Fremstilling af Nordmændenes gamle Kulturforhold 1857 4 omtaler
Vis omtaler
Viser 3 av 4 omtaler.
- «Siden anlagde ogsaa Grækerne Handels-Kolonier og gjorde enkelte Rejser paa lignende Vis.» s. 11
- «De Østerlændinger, der søgte hidop, var saaledes kun nogle faa Skippere og Kjøbmænd» s. 11
- «Fønikerne (i «Tyrus og Sidon» nordfor JIødeland) var, saavidt man ved, det ældste sjøfarende Folkeslag. Allerede 1000 Aar før Kristus gjorde de lange Rejser for» s. 11
Vis omtaler
- «De norske Kjøbmænd hentede ofte sin Uddannelse i andre Lande, kom derved i nærmere Berørelse med den almindelige europæiskte Dannelse» 1872 s. 142
- «Fredelig Søfart og Handel trivedes, og Byerne begyndte at hæve sig til større Betydning; der gaves særskilte Bylove (Bjarksretter).» 1874 s. 33
- «Engelskmændene vanskeliggjorde Forbindelsen med Norge, saa at der i dette Land blev Mangel paa Korn og opstod Hungersnød.» 1874 s. 139
- «Handelen fik ligesom i Danmark og Norge stort Opsving under den nordamerikanske Frihedskrig.» 1874 s. 154
Vis omtaler
- «Nordmændene hentede selv de varer, som de behøvede, fra udlandet» s. 82
Vis omtaler
- «Danmark og Norge havde stor fordel af sin skibsfart under krigen» 1884 s. 139
- «I 1818 havde nogle engelske handelsmænd smuglet varer ind paa Bodø» 1884 s. 162
- «I den guldbergske tid udbrød nordamerikanernes frihedskamp; Danmark og Norge havde stor fordel af sin skibsfart under krigen, da de fredelige (nøitråle) magters skibe frit» 1888 s. 136
- «1800. Den væbnede neutralitet.» 1888 s. 172
Vis omtaler
- «stod i Norge selv de mindre byer i livlig handelsforbindelse med udlandet.» s. 142
Vis omtaler
Viser 5 av 8 omtaler.
- «Samferdsli med England og Irland og Frankrike fekk fyrr i tidi kulturen fraa Europa til aa strøyma til Norig» 1890 s. 132
- «Samferdsli millom Norig og Vesteuropa tok av, daa skipsferdi tok av, og samferdsli med Tyskland tok til.» 1890 s. 133
- «Norig og Danmark var lenge utanfor denne slaastingi, og handelen treivst utifraa, helst den norske trelasthandelen, og store rikdomar, aa kaUa, strøymde inn i landet.» 1906 s. 176
- «Ved freden i Tilsit vart Russland og Frankrik samstelte um aa tvinga baade Sverik og Norig og Danmark til samlag mot England» 1906 s. 177
- «Strakst etter gjorde Russland innfall i Finnland, daa Sverik ikkje vilde vera med i samlaget mot England» 1906 s. 178
Vis omtaler
- «skibe ikke alene fra Sverige og Danmark, men ogsaa fra England, Tyskland og fjernere lande.» s. 77
Vis omtaler
- «Athenerne fik ogsaa lov at drive handel paa andre lande. Paa disse handelsreiser kom de ofte sammen med fremmede og lærte meget af hvad de» s. 7
- «Hansestæderne tvang kongerne i de tre nordiske lande til at give dem store handelsrettigheder. Derved gik næsten al handelen paa disse lande over i hansestædernes» s. 65
- «Efter Amerikas opdagelse flytted storhandelen sig fra Middelhavet til Atlanterhavet; Atlanterhavet blev fra nu af folkenes store handelsvei.» s. 74
Vis omtaler
- «Under revolutionskrigene sluttede disse tre lande sig atter sammen til et væbnet neutralitets-forbund (1800) for at sikre handelens frihed, især mod England.» s. 311
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 9 omtaler
Vis omtaler
Viser 6 av 9 omtaler.
- «Handelen med de vestlige og sydligere Lande blev livligere» 1900 s. 1
- «Vikingetogene forstyrrede handelslivet, men efter deres ophør tog dette til med ny kraft.» 1900 s. 12
- «Nordmændene drog seiv ud paa handelsfærder til England og Irland, og i de norske havne var der fuldt op af fremmede skibe.» 1900 s. 32
- «handel og skibsfart, og forbindelsen med udlandet var livlig.» 1902 s. 31
- «Handelen blev mindre plaget af toldafgifter.» 1902 s. 105
- «Norge, som omkring aar 1800 endnu var en slags afkrog af verden, staar nu i levende samkvem med landene rundt om» 1902 s. 119
Vis omtaler
- «Handel og skipsferd hev teke seg so godt upp, at det er berre tvo land i verdi som hev fleire handelsskip en Norig, og det» s. 84
Vis omtaler
- «Han slo lag med den danske kongen og vilde tugta hanseatarne. Men dei hadde store skip med kanonar.» s. 49
Vis omtaler
- «Vikværingerne drev tidlig handel med nabolandene» s. 22
Vis omtaler
- «Hollendingarne hjelpte deim, for dei vilde sleppa Øresunds-tollen.» s. 62
Vis omtaler
- «sperret al korntilførsel, fordi nordmændene ikke gik ind paa Kieler-freden.» s. 83
Vis omtaler
Viser 3 av 4 omtaler.
Vis omtaler
- «På den måten blev det knyttet forbindelse mellem land som tidligere hadde været vidt adskilt. Fra Norge drog kjøbmenn til Danmark, Frisland, Flandern, Frankrike, England,» s. 18
Vis omtaler
- «På den tid fantes det et stort handelsforbund av nordtyske byer.» s. 62
- «Mange mente at nu måtte Norge, Sverige og Danmark slutte sig sammen på like vilkår for å kunne verge sig mot Russland.» s. 107
- «De store hendinger ute i verden fikk folk i Norge til å tenke mere på politikk enn de før hadde gjort.» s. 107
Vis omtaler
- «Noen foreninger sender ut prester til de største sjøbyene i utlandet for å hjelpe de norske sjømennene der ute (sjømannsmisjonen).» s. 140