Internasjonale samfunnsforhold

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

Hvordan har utviklingen av samferdsmidlene virket på det internasjonale samarbeidet?✓

Samfunnsfag. › IX. Plan for g. skoleår. › 1. Raseproblemer i forskjellige verdensdeler.

1. Raseproblemer i forskjellige verdensdeler. 2. Noen førere for arbeider-rørsla i Norge gjennom tidene. 3. Skolebarna for hundre år siden (finn stoff i romaner fra den tida!).

I. Mdl. › Geografi:

Undervisningen skal videre gi dem forståelse for hvordan kommunikasjoner, handel og varebytte mellom landene er nødvendige for økonomien og det materielle livsgrunnlaget for hvert enkelt folk.

I) Krigens virkninger på samfunnet, økonomisk, sosialt, moralsk og politisk. Noen hovedproblemer i forbindelse med å skape og opprettholde fred.

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

Diskuter om Norge har mest tilknytning til det européiske fastlandet eller til Storbritannia og Sambandsstatene.

Samfunnsfag. › VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750— 1850 med særlig vekt på: 1. Koloni-krigene, den amerikanske uavhengighetskrig. 2. Det britiske imperium vokser fram. 3. Den store franske revolusjon og Napoleons-krigene. Wienkongressen.

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

— Videre tar en spesielt for seg de øvrige land som Norge har nært handelssamband med.

4. En oversikt over internasjonale organisasjoner og deres virke.

Samfunnsfag. › VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (2 t.).

Tidsrommet 1905 —. 1. Stormaktalliansene og den 1. verdenskrig. 2. Den russiske revolusjon. Kommunismen. 3. Mellomkrigstida. Fascisme og nazisme. 4. Den 2. verdenskrig, med særlig vekt på Norges historie. 5. De nordiske lands, bl. a. Finlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

2. Etterkrigstida, internasjonalt samarbeid (FN) og konfliktstoff. Særlig vekt på utviklingen i Asia, Afrika og Sør-Amerika.

I. Mål. › Geografi.

Undervisningen skal videre gi dem forståelse for hvordan kommunikasjoner, handel og varebytte mellom landene er nødvendige for økonomien og det materielle livsgrunnlaget for hvert enkelt folk.

Samfunnsfag. › VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (2 t.). › 7. FN’s historie.

7. FN’s historie.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Det gjelder å vekke interesse for å lese om moderne utenrikspolitikk og å følge med i aktuelle stridspørsmål i kommune- og statsstyring.

IX. Plan for g. skoleår. › Historie.

(Bruk guttebøker og reiseskildringer, og nytt ut materiale fra Wild-West-filmer og tegneserier.) 2. Hvorfor er ikke de nordiske land blitt forent til én stat?

I. Mdl. › Geografi:

De må få se eksempler på hvordan det praktiske samarbeidet mellom ulike land har gitt gode resultater.

. — Hva for varer kom til Europa fra de nyoppdagede landene

Samfunnsfag. › VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (2 t.). › 6. Stormaktspolitikk og nasjonal frigjøring i etterkrigstida.

6. Stormaktspolitikk og nasjonal frigjøring i etterkrigstida.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. › Samfunnskunnskap.

Hvordan har utviklingen i samferdselsmidlene virket på det internasjonale samarbeidet?

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.).

Tidsrommet 1905 — 1. Stormakt-alliansene og den 1. verdenskrig. 2. Den russiske revolusjon. Kommunismen. 3. Mellomkrigstida. Fascisme og nazisme. 4. Den 2. verdenskrig, med særlig vekt på Norges historie. 5. De nordiske lands, bl. a. Finnlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Økonomisk geografi, med særlig vekt på Norges plass i verdensøkonomien, og gruppearbeid om de land vi er særlig avhengige av.

Den historiske utvikling av fredstanken og arbeidet for å skape fred.

Samfunnsfag. › I. Mdl.

5. hjelpe fram følelsen av fellesskap med andre mennesker og lære elevene å forstå verdien av internasjonalt samarbeid og fred mellom nasjonene.

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

Særlig legger en stor vekt på de land som Norge er nær knyttet til ved handel og andre felles interesser.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. › Samfunnskunnskap.

179 Diskuter om Norge har mest tilknytning til det europeiske fastlandet eller til Storbritannia og Sambandsstatene.

IX. Plan for g. skoleår.

9. Nordisk samarbeid, internasjonalt samarbeid. Forsvarsspørsmål. 10. Befolkningsspørsmålet. «Flukten fra landsbygda».

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

— Hva for varer kom til Europa fra de nyoppdagede landene?

IX. Plan for g. skoleår. › Historie.

«Vi lager rettssak mot FN.» (Materiale fra FN-sambandet.) Lag kringkastingsprogram for FN-dag, Nordens dag o.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Videre vil det ha tilknytning til geografistoffet når det gjelder slike emner som næringsmidler, handel, import og eksport.

Lag kringkastingsprogram for FN-dag, Nordens dag o. l.

15. Topografisk oversikt over de fremmede verdensdeler, særlig de verdensdeler og land som kom inn i européernes interessesfære under de store oppdaginger (kan integreres med

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

Det vil være praktisk å ordne emnevalget slik at klassen kan dele seg opp i grupper og drøfte seg fram til en naturlig fordeling av oppgaver innenfor spesielle områder, f. eks. lokalhistorie, utenrikskronikk, rettssaker, lovvedtak, kunsthistorie, yrkesorientering, geologi, astronomi osv.

VI. Plan for 6. skoleår › i. Pensum:

2. De store oppdaginger. Fortellinger om Leiv Eiriksson, Marco Polo, Columbus, Vasco da Gama, Magelhan. Hva fikk de store oppdaginger å si for Europa? Noe om de kultursamfunn som ble trukket inn i européernes interessesfære ved oppdagingsferdene.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Videre vil det ha tilknytning til geografistoffet når. det gjelder slike emner som næringsmidler, handel, import — eksport.