Læreplanatlas

Internasjonale samfunnsforhold emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

Befrielsen. Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Den katolske reaktion og protestantismens endelige seir. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig udvikling. H. Stormagtstiden eller Karlernes tid 1654—1718. Sveriges tilstand ved Karl Gustavs tronbestigelse. Krigen med Polen og Danmark. Karl XI i forbund med Frankrig. Rigsdagene 1680 og 82. Reduktionen. Karls indre styre. Karl XII og den store nordiske …

Historie1903 s. 51 NB
Alle 38 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Engelske penger i Norges første jernbane - i norsk industri slik er det også i mange andre land.

Historie1948 s. 96 NB
Alle 201 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IX. Plan for g. skoleår.

Diskuter om Norge har mest tilknytning til det européiske fastlandet eller til Storbritannia og Sambandsstatene.

Samfunnsfag9. skoleår.1966 s. 160 NB
Alle 33 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… Vårt forhold til de funksjonshemmede, gamle og syke. Mennesket som verdensborger. Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene. Samarbeid mellom nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer — stevner o. 1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Samfunnet og minoritetene. Menneskets forhold til alt som lever og utnytting av naturressursene. Sentrale kostholdsproblemer …

Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 230 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Kampen mot sult og underernæring: Utviklings-land. Hjelpetiltak. FAO.

Samfunnsfags. 206 NB
Alle 57 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

EMNEPLAN › 1. Innledning

… oppgåver som skapere av betalingsmidler og formidlere av betaling og kreditt Prisnivå og konsumprisindeks Inflasjon og deflasjon Mål og virkemidler i penge- og kredittpolitikken 5 Utenriksøkonomi Internasjonal arbeidsdeling Utenrikshandelens betydning for nasjonene Valuta og valutakurser Målsetting og virkemidler i utenriksøkonomien 6 Offentlig økonomi Statens og kommunenes plass i den totale økonomien Nærmere om statens utgifter og inntekter Mål og virkemidler …

Samfunnsfag1974 s. 106 NB

D. Kriminologi

- Korge og U-land

Samfunnsfags. 98 (utledet) NB

D. Kriminologi

- Straffereaksjoner, begrunnelse for straff Internasjonal politikk 3 A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters atferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll

Samfunnsfags. 97 (utledet) NB
Alle 24 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Ymse slag ver. Krinslaupet til vatnet. Regn, yr, skodde, snø, is. Året. Årstidene. Mørketid. Midnattssol. Klokka. Dag, døger, veke, månad, kvartal, år. Samfunnet: Verda er så stor, så stor. FN-dagen. Barn i andre land. Miljøvett i samband med Trafikk (til lands). Sjø/båt/bading. Naturen. Fjellet. Hus. Dei som hjelper oss. Postmann. Bussjåfør, konduktør, ferjemann 0.1. Politimann. Brannmann Feiar. Før og no. …

Histories. 205 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… forståing. Menneskerettane. Samarbeid mellom nasjonane (FN). Likskap og ulikskap (sed og skikk) . Korleis barna har det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar - stemner 0.1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjonar. Samfunnet og minoritetane. Samane i minoritet og majoritet. Mennesket i høve til alt som lever, utnytting av naturressursane. Sentrale kosthaldsproblem i verda. Underskot/overflod. Folkeauken …

Samfunnsfags. 211 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten gjer flyttinga vanskeleg. Framkomstmiddel før og no. Kløvrein, kjørerein og pulkar (kjørepulk, lastepulk, matpulk). Selety, taumar, grime. (Museumsbesøk). Snøscooter. Familien kjem til bygda med bil. …

Historie og Samfunnsfags. 206 NB
Alle 150 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K)

3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K) Noreg som aktør internasjonalt Kven er med i den utanrikspolitiske avgjerdsprosessen? Kva handlingsvilkår har Noreg? Norsk tryggingspolitikk. Funksjonane til Forsvaret Noreg i internasjonalt samarbeid

Samfunnsfag1991 s. 146 NB

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K)

Dei meir innhaldsprega delane av emnet (bl.a. tryggingspolitikken og u-landspolitikken) må også knytast til den generelle behandlinga av slike emne i kurset (emne 16).

Samfunnsfag1991 s. 147 NB

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.19. Ein internasjonal organisasjon (T)

— Korleis organisasjonen er oppbygd; oppgåver, verkemåte — Kva rolle organisasjonen spelar internasjonalt Kommentar: Internasjonale organisasjonar er behandla i kjernestoffet (emna 14 og 15). I dette tilvalsemnet skal ein fordjupe seg i ein bestemt organisasjon, helst ein som arbeider med somme av dei spørsmåla som er nemnde i emne 16 (internasjonale samarbeids og konfliktlinjer). Her kan det vere tale om …

Samfunnsfag1992 s. 147 NB
Alle 199 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Fredsarbeid: Konfliktar og konfliktløysing mellom grupper og nasjonar. Vilkår for fred. Trygging av freden i verda.

Samfunnsfag1986 s. 200 NB

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Internasjonal politikk: Øst/vest-konflikten, våpenkappløp og nedrustningsarbeid. Nord/syd-konflikten, avhengighet og maktforhold. Norsk forsvar. Forsvarsallian- ser. Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Samfunnsfag1986 s. 219 NB

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER › 4.-6. klasse

Vi samarbeider med andre: Norge og Europa. Norsk u-hjelp. Norge og FN.

Samfunnsfag1986 s. 204 NB
Alle 71 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kunne gjøre rede for årsaker til globale miljøproblemer, og kunne peke på og drøfte konsekvenser av ulike veier til løsning 5c ha kjennskap til ulike årsaker til at mennesker flykter, og vite hvilke forpliktelser Norge og det internasjonale samfunnet har overfor flyktninger 5d kjenne noen årsaker til nasjonale og internasjonale konflikter og peke på ulike fredsskapende tiltak, herunder FNs arbeid

Samfunnsfag1994 s. 5 NB

Kapittel 1:

Opplæringen tar også opp spørsmål omkring menneskerettigheter og problemer i forhold til uland.

Samfunnsfag1996 s. 1 NB

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… 1i kunne drøfte Norges plass i verdensøkonomien og kunne gjøre rede for endringer i Norges rolle som deltaker i det internasjonale samfunn 1j kunne gjøre rede for utviklingen av Norges utenriks-og forsvarspolitikk i et europeisk og globalt perspektiv Mål 2 Elevene skal ha kunnskaper om hovedtrekk i samfunn og kultur i verdenshistorien og kjenne til ulike veier for økonomisk og …

Historie2.3 Nyere historie · Mål 1 · hovedmoment 1j1996 s. 5 NB
Alle 26 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Samfunnsøkonomi 1

Samfunnsøkonomi 2 Hovedområdet internasjonal økonomi dreier seg om hvorfor land handler med hverandre, og hvordan handelen påvirkes av blant annet internasjonale avtaler og valutakurser.

Samfunnsfag2016 Kompetansemål Udir

Internasjonale forhold

Hovudområdet dreier seg òg om Noreg si rolle som internasjonal aktør.

Samfunnsfag2010 Kompetansemål Udir

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for årsaker til at somme land er fattige og somme rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verda

Samfunnsfags. 126 NB
Alle 80 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler

    Viser 6 av 7 omtaler.

    • «den vestindiske, islandske og finmarkske Handel frigaves for Danske og Norske.» 1831 s. 269
    • «Danmark, England, Scotland, Ireland, Spanien» 1834 s. 81
    • «Handelen samt S Afarten udvidedes til Middelhavet.» 1834 s. 275
    • «4) Landøre 2: Told af fremmede Handelsskibe, som besogte Norge.» 1856 s. 54
    • «De Handlende reiste selv med deres Skibe. Ved de hyppige Udenlandsreiser og ved Handel bragtes mange forhen ubekjendte Ting til Norden.» 1856 s. 107
    • ««at Stæderne lagde flere Krigsskibe (Kogger) i Øresund og paa andre Steder for at hindre Tilførsel til Norge af Korn, Brød eller andre Varer. Deraf» 1856 s. 116
  2. Vis omtaler
    • «den bevæbnede Neutralitet» s. 26
  3. Vis omtaler
    • «Forbindelsen med fremmede Lande blev større, den livlige Handel tilveiebragte store Rigdomme» s. 25
  4. Vis omtaler
    • «Om Vaaren kom der engang endnu flere, gjorde de samme Tegn og begyndte nu, da Karlsefnes Folk besvarede det, at kjøbslaae» s. 79
  5. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Siden anlagde ogsaa Grækerne Handels-Kolonier og gjorde enkelte Rejser paa lignende Vis.» s. 11
    • «De Østerlændinger, der søgte hidop, var saaledes kun nogle faa Skippere og Kjøbmænd» s. 11
    • «Fønikerne (i «Tyrus og Sidon» nordfor JIødeland) var, saavidt man ved, det ældste sjøfarende Folkeslag. Allerede 1000 Aar før Kristus gjorde de lange Rejser for» s. 11
  6. Vis omtaler
    • «Handelen med Udlandet op.» s. 50
    • «For at svække Hansestædernes Samlag, der saagodtsom alene havde al Handel paa de nordiske Lande, søgte Kristiern at støtte og hjælpe Kjøbstæderne» s. 103
  7. Vis omtaler
    • «De norske Kjøbmænd hentede ofte sin Uddannelse i andre Lande, kom derved i nærmere Berørelse med den almindelige europæiskte Dannelse» 1872 s. 142
    • «Fredelig Søfart og Handel trivedes, og Byerne begyndte at hæve sig til større Betydning; der gaves særskilte Bylove (Bjarksretter).» 1874 s. 33
    • «Engelskmændene vanskeliggjorde Forbindelsen med Norge, saa at der i dette Land blev Mangel paa Korn og opstod Hungersnød.» 1874 s. 139
    • «Handelen fik ligesom i Danmark og Norge stort Opsving under den nordamerikanske Frihedskrig.» 1874 s. 154
  8. Vis omtaler
    • «Difyr gav Magnus fleire av dei tyske Byarne «Fribrev» og lettad Handelen fyr dei med Norig.» s. 118
    • «Dei tyske Byarne ved Nordsjoen og Østersjøen hadde gjort eit stort Samlag, Hanse-Samlaget; detta vart so stort, at sistpaa var 84 Byar med i det.» s. 123
  9. Vis omtaler
    • «Gjennem livlige Handelsforbindelser tilsøs og tillands naaede de ioniske Kolonier tidlig en høi Grad af Udvikling» s. 169
    • «det var nu Hovedet for et mægtigt Forbund af Søstater» s. 320
    • «Vestens Frembringelser samledes i storartede Magasiner.» s. 323
  10. Vis omtaler
    • «Nordmændene hentede selv de varer, som de behøvede, fra udlandet» s. 82
  11. Vis omtaler
    • «1498 kom Vasco de Gama til Indien, hvor portugiserne fik fast fod og saaledes den rige indiske handel i sine hænder.» s. 58
    • «de europæiske stater erhvervede sig kolonier i Ostindien og Amerika.» s. 60
  12. Vis omtaler
    • «Danmark og Norge havde stor fordel af sin skibsfart under krigen» 1884 s. 139
    • «I 1818 havde nogle engelske handelsmænd smuglet varer ind paa Bodø» 1884 s. 162
    • «I den guldbergske tid udbrød nordamerikanernes frihedskamp; Danmark og Norge havde stor fordel af sin skibsfart under krigen, da de fredelige (nøitråle) magters skibe frit» 1888 s. 136
    • «1800. Den væbnede neutralitet.» 1888 s. 172
  13. Vis omtaler
    • «stod i Norge selv de mindre byer i livlig handelsforbindelse med udlandet.» s. 142
  14. Vis omtaler

    Viser 5 av 8 omtaler.

    • «Samferdsli med England og Irland og Frankrike fekk fyrr i tidi kulturen fraa Europa til aa strøyma til Norig» 1890 s. 132
    • «Samferdsli millom Norig og Vesteuropa tok av, daa skipsferdi tok av, og samferdsli med Tyskland tok til.» 1890 s. 133
    • «Norig og Danmark var lenge utanfor denne slaastingi, og handelen treivst utifraa, helst den norske trelasthandelen, og store rikdomar, aa kaUa, strøymde inn i landet.» 1906 s. 176
    • «Ved freden i Tilsit vart Russland og Frankrik samstelte um aa tvinga baade Sverik og Norig og Danmark til samlag mot England» 1906 s. 177
    • «Strakst etter gjorde Russland innfall i Finnland, daa Sverik ikkje vilde vera med i samlaget mot England» 1906 s. 178
  15. Vis omtaler
    • «2. Mest vandt byerne og borgerstanden ved korstogenæ Da europæerne gjennem dem blev bedre kjendt med østens lande, tog handelen stort» s. 32
    • «Norges forhold til andre stater» s. 121
  16. Vis omtaler
    • «skibe ikke alene fra Sverige og Danmark, men ogsaa fra England, Tyskland og fjernere lande.» s. 77
  17. Vis omtaler
    • «Athenerne fik ogsaa lov at drive handel paa andre lande. Paa disse handelsreiser kom de ofte sammen med fremmede og lærte meget af hvad de» s. 7
    • «Hansestæderne tvang kongerne i de tre nordiske lande til at give dem store handelsrettigheder. Derved gik næsten al handelen paa disse lande over i hansestædernes» s. 65
    • «Efter Amerikas opdagelse flytted storhandelen sig fra Middelhavet til Atlanterhavet; Atlanterhavet blev fra nu af folkenes store handelsvei.» s. 74
  18. Vis omtaler
    • «Under revolutionskrigene sluttede disse tre lande sig atter sammen til et væbnet neutralitets-forbund (1800) for at sikre handelens frihed, især mod England.» s. 311
  19. Vis omtaler

    Viser 6 av 9 omtaler.

    • «Handelen med de vestlige og sydligere Lande blev livligere» 1900 s. 1
    • «Vikingetogene forstyrrede handelslivet, men efter deres ophør tog dette til med ny kraft.» 1900 s. 12
    • «Nordmændene drog seiv ud paa handelsfærder til England og Irland, og i de norske havne var der fuldt op af fremmede skibe.» 1900 s. 32
    • «handel og skibsfart, og forbindelsen med udlandet var livlig.» 1902 s. 31
    • «Handelen blev mindre plaget af toldafgifter.» 1902 s. 105
    • «Norge, som omkring aar 1800 endnu var en slags afkrog af verden, staar nu i levende samkvem med landene rundt om» 1902 s. 119
  20. Vis omtaler
    • «Handel og skipsferd hev teke seg so godt upp, at det er berre tvo land i verdi som hev fleire handelsskip en Norig, og det» s. 84
  21. Vis omtaler
    • «Han slo lag med den danske kongen og vilde tugta hanseatarne. Men dei hadde store skip med kanonar.» s. 49
  22. Vis omtaler
    • «Vikværingerne drev tidlig handel med nabolandene» s. 22
  23. Vis omtaler
    • «Hollendingarne hjelpte deim, for dei vilde sleppa Øresunds-tollen.» s. 62
  24. Vis omtaler
    • «sperret al korntilførsel, fordi nordmændene ikke gik ind paa Kieler-freden.» s. 83
  25. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Erik av Pommerns krig med hansestæderne» s. 102
    • «Det lykkedes Bernstorff at holde Danmark og Norge utenfor de krige som fra 1793 av raste i Europa» s. 173
    • «siden har Norge faat en stor dampskibsflaate paa over 1000 skibe som gaar langs vor kyst, 1 bringer varer til og fra utlandet og gaar» s. 218
  26. Vis omtaler
    • «Isteden handlet de mere med utlændinger; derfor satte mange sig ned i byer.» s. 46
    • «Den mand som førte saken, laget saa mange falske papirer som han mente han hadde bruk for, og den engelske gesandt i Stockholm ymtet om» s. 131
  27. Vis omtaler
    • «hansestæderne gjorde sig til herrer over næsten al Norges handel paa utlandet; tyskerne satte sig fast i Norges byer» s. 46
    • «Krigen førtes for en stor del ved leiede fremmede krigsmænd, ti staaende hærer var endnu ikke almindelige.» s. 60
  28. Vis omtaler
    • «På den måten blev det knyttet forbindelse mellem land som tidligere hadde været vidt adskilt. Fra Norge drog kjøbmenn til Danmark, Frisland, Flandern, Frankrike, England,» s. 18
  29. Vis omtaler
    • «På den tid fantes det et stort handelsforbund av nordtyske byer.» s. 62
    • «Mange mente at nu måtte Norge, Sverige og Danmark slutte sig sammen på like vilkår for å kunne verge sig mot Russland.» s. 107
    • «De store hendinger ute i verden fikk folk i Norge til å tenke mere på politikk enn de før hadde gjort.» s. 107
  30. Norges historie 1934 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Noen foreninger sender ut prester til de største sjøbyene i utlandet for å hjelpe de norske sjømennene der ute (sjømannsmisjonen).» s. 140

Beslektet

Hendelser og emner